Hopp til innhold

Interesse for Sametingets valgmanntall øker betraktelig

Sametingets møteleder Tom Sottinen har grunn til å smile for rekordmange innmeldinger.

Tom Sottinen

FORNØYD: Møteleder Tom Sottinen mener det er en styrke for det samiske demokratiet at flere melder seg i Sametingets valgmanntall. – Vi får håpe at flere vil benytte sin stemmerett ved sametingsvalget 2025, håper Sottinen.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Det er veldig gledelig at vi opplever en stor interesse for det samiske demokratiet. Det er i tråd med det lovgiverne tenker seg, sier Sottinen til NRK.

Møtelederen sier at interessen for Sametingets valgmanntall er nå større enn den har vært på mange år.

Bare i mars i år var det 421 innmeldte. I januar og februar var det 595 nye innmeldte. I snitt utgjør dette 16–20 innmeldinger hver dag.

– Interessen har formelig eksplodert. Det kan være mange forklaringer. Fosen-saken kan være en av faktorene, som har ført til økningen, antar Sottinen.

Fra 23. februar til 3. mars 2023 ble det gjennomført større demonstrasjoner i Regjeringskvartalet i Oslo mot regjeringens manglende oppfølging av Høyesteretts dom, 500 dager etter at den var rettskraftig.

Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.

ØKT MOBILISERING: Ella Marie Hætta Isaksen og de andre aksjonistene utenfor departementene i Oslo har blitt store forbilder for mange unge samer. Deres pågangsmot og engasjement ser ut til å smitte.

Foto: Rasmus Berg

Høyesterett fastslo i 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter var brutt og at Olje- og energidepartementets konsesjon for utbygging var ugyldig.

En annen faktor kan være fordelingen av mandater til de ulike valgkretsene.

Sottinen forklarer at det ofte pleier å være en økning av innmeldinger før fordelingen i Juni.

Sist gang mandatene ble fordelt mistet Ávjovárri valgkrets et mandat til Nordre valgkrets, ifølge Sottinen.

Les også: De falske samene

Illustrasjon sametingets valgmanntall
Illustrasjon sametingets valgmanntall

Ut av manntallet og så inn igjen

De siste offisielle tallene fra Sametinget viser at det i 2021 var 20.545 registrerte i Sametingets valgmanntall.

I 2019 var det 18.099 og i 2017 var det 16.958.

Håkon Isak Vars i Kautokeino meldte seg ut av Sametingets valgmanntall for over 10 år siden. Han var misfornøyd med at det er så mange i manntallet, som han mener ikke burde være der.

Etter at NRK tok dette opp i desember 2022 har Sametinget valgt å granske sitt eget valgmanntall.

Nå melder Vars seg inn igjen av glede.

– Jeg søker meg inn igjen i Sametingets valgmanntall fordi Sametinget endelig tar seriøst at det er så mange i manntallet som ikke fyller vilkårene til å være der. Det skal bare være samer i valgmanntallet, slår Vars fast.

Håkon Isak Vars

NEI TIL «FALSKE SAMER»: Håkon Isak Vars er glad for at Sametinget vil rydde opp i sitt eget valgmanntall.

Foto: Privat

– Nå som Sametinget har tatt det seriøst har jeg tiltro til at dette vil bli rettet opp, sier Vars.

Den samfunnsengasjerte mannen sier at han har visst om at flere i manntallet ikke er samer, slik det kreves for å kunne stemme ved sametingsvalgene.

Les også: Meldte seg som same for å kjempe for gruvedrift

Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.
Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.

Må oppfylle kriterier

Møteleder Sottinen understreker at ikke alle som søker om å bli en del av Sametingets valgmanntall får ønsket sitt oppfylt.

Tom Sottinen taler ved sametingsåpningen i 2021.

UNDERSØKER: Tom Sottinen sier de må undersøke om alle søkerne oppfyller kriteriene.

Foto: Vaino Rensberg / Sametinget

– Vi må først undersøke om søkerne oppfyller alle kriteriene. Da kan det hende at noen ikke oppfyller disse, forklarer Sottinen.

Les også: Rekordmange skaffer seg stemmerett til sametingsvalget – men ikke alle jubler

Arne Kristian Vestre, på en kai i Øksfjord. Vestre er leder for Nordkalottfolket.
Arne Kristian Vestre, på en kai i Øksfjord. Vestre er leder for Nordkalottfolket.

I en tidligere versjon av artikkelen fremsto det feilsitering av Håkon Isak Vars. Disse feilene er nå rettet opp i.

Korte nyheter

  • Stenvik og Hellerslia innstilt til dommerstillinger i Høyesterett

    Innstillingsrådet for dommere har innstilt fire søkere til to ledige stillinger ved Norges Høyesterett:

    Advokat Are Stenvik (Oslo)

    Lagdommer Thom Arne Hellerslia (Drammen)

    Lagdommer Anette Isachsen Kræmer (Jar)

    Lagmann Christian Lund (Oslo)

    De to øverste på lista regnes å være sikret plass, og blir etter all sannsynlighet nye dommere i Høyesterett.

    Utnevnelsene skjer formelt i statsråd, og det vanlige er at regjeringen følger innstillingen fra Innstillingsrådet for dommere.

    Rett24 omtalte utnevnelsen først.

    Høyesterettsdommerne som skal erstattes er Knut H. Kallerud og Jens E.A. Skoghøy, som begge går av fra sommeren.

    15 søkere meldte seg, og nesten samtlige var fra østlandsområdet.

    Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Oidnet guovžžaid masá beaivválaččat

    Kárášjogas leat olbmot masá beaivválaččat oaidnán guovžžaid maŋimuš vahku.

    Sátnejođiheaddji Svein Atle Somby lea dáhtton heahtečoahkkima Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddjiin dán ášši geažil.

    – Olu olbmot Kárášjogas eai šat duostta váccašit olgun daid lagaš bálgáid mielde vuvddiin ja mehciin, mat leat dás dastán márkanbáikki ja sin stobuid lahka, lohká Somby Ságat áviisii.

    Muhtun orohagain Kárášjogas guođohit bohccuid dál divdna, go guovža vuorjá birrajándorii.

    Magne Asheim Stáhta luonddubearráigeahčus (SNO) duođašta maid ahte guovžžat leat oidnon lahka Kárášjoga čoahkkebáikki.

    – Duorastaga leat golbma guovžža oidnon crossbána ja vázzinbálgá lahka. Bearjadaga lei ges guovža boahtán áiddi sisa gos ledje bohccot.

    Son ávžžuha olbmuid dieđihit seammás go oidnet guovžža. Asheim maid muittuha ahte guovža dábálaččat vuolgá báhtui go olbmuid oaidná dahje gullá.

    Somby mielas lea dilli duođalaš. Son deattuha ahte gieldda beales leat sii viggan njunuš eiseválddiide dál olu jagiid juo čilget man johtilit ja man olu guovžžat leat laskan Kárášjogas.

    SNO dieđuid mielde galggašedje dál leat oktiibuot sullii 20 guovžža Kárášjogas ja Guovdageainnus. Mátta-Várjjagis ges leat 60 guovžža, oaivvilda SNO.

    Karasjok og Sametinget, bilde tatt fra lufta.
    Foto: Benjamin Fredriksen / NRK
  • Kraftige tordenbyger i deler av Troms og Finnmark

    Meteorologisk institutt melder på Twitter at det går noen kraftige tordenbyger i Troms og Finnmark på søndagsettermiddag.

    De skriver at regnbygene blir man trolig ikke helt kvitt med det første.

    – Men et og annet solgløtt er det mellom bygene. Tordenværet gir seg utover kvelden.

    Lynkart over Troms og Finnmark søndag 27. mai.
    Foto: Meteorologisk institutt