Hopp til innhold

Interesse for Sametingets valgmanntall øker betraktelig

Sametingets møteleder Tom Sottinen har grunn til å smile for rekordmange innmeldinger.

Tom Sottinen

FORNØYD: Møteleder Tom Sottinen mener det er en styrke for det samiske demokratiet at flere melder seg i Sametingets valgmanntall. – Vi får håpe at flere vil benytte sin stemmerett ved sametingsvalget 2025, håper Sottinen.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Det er veldig gledelig at vi opplever en stor interesse for det samiske demokratiet. Det er i tråd med det lovgiverne tenker seg, sier Sottinen til NRK.

Møtelederen sier at interessen for Sametingets valgmanntall er nå større enn den har vært på mange år.

Bare i mars i år var det 421 innmeldte. I januar og februar var det 595 nye innmeldte. I snitt utgjør dette 16–20 innmeldinger hver dag.

– Interessen har formelig eksplodert. Det kan være mange forklaringer. Fosen-saken kan være en av faktorene, som har ført til økningen, antar Sottinen.

Fra 23. februar til 3. mars 2023 ble det gjennomført større demonstrasjoner i Regjeringskvartalet i Oslo mot regjeringens manglende oppfølging av Høyesteretts dom, 500 dager etter at den var rettskraftig.

Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.

ØKT MOBILISERING: Ella Marie Hætta Isaksen og de andre aksjonistene utenfor departementene i Oslo har blitt store forbilder for mange unge samer. Deres pågangsmot og engasjement ser ut til å smitte.

Foto: Rasmus Berg

Høyesterett fastslo i 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter var brutt og at Olje- og energidepartementets konsesjon for utbygging var ugyldig.

En annen faktor kan være fordelingen av mandater til de ulike valgkretsene.

Sottinen forklarer at det ofte pleier å være en økning av innmeldinger før fordelingen i Juni.

Sist gang mandatene ble fordelt mistet Ávjovárri valgkrets et mandat til Nordre valgkrets, ifølge Sottinen.

Les også De falske samene

Illustrasjon sametingets valgmanntall

Ut av manntallet og så inn igjen

De siste offisielle tallene fra Sametinget viser at det i 2021 var 20.545 registrerte i Sametingets valgmanntall.

I 2019 var det 18.099 og i 2017 var det 16.958.

Håkon Isak Vars i Kautokeino meldte seg ut av Sametingets valgmanntall for over 10 år siden. Han var misfornøyd med at det er så mange i manntallet, som han mener ikke burde være der.

Etter at NRK tok dette opp i desember 2022 har Sametinget valgt å granske sitt eget valgmanntall.

Nå melder Vars seg inn igjen av glede.

– Jeg søker meg inn igjen i Sametingets valgmanntall fordi Sametinget endelig tar seriøst at det er så mange i manntallet som ikke fyller vilkårene til å være der. Det skal bare være samer i valgmanntallet, slår Vars fast.

Håkon Isak Vars

NEI TIL «FALSKE SAMER»: Håkon Isak Vars er glad for at Sametinget vil rydde opp i sitt eget valgmanntall.

Foto: Privat

– Nå som Sametinget har tatt det seriøst har jeg tiltro til at dette vil bli rettet opp, sier Vars.

Den samfunnsengasjerte mannen sier at han har visst om at flere i manntallet ikke er samer, slik det kreves for å kunne stemme ved sametingsvalgene.

Les også Meldte seg som same for å kjempe for gruvedrift

Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.

Må oppfylle kriterier

Møteleder Sottinen understreker at ikke alle som søker om å bli en del av Sametingets valgmanntall får ønsket sitt oppfylt.

Tom Sottinen taler ved sametingsåpningen i 2021.

UNDERSØKER: Tom Sottinen sier de må undersøke om alle søkerne oppfyller kriteriene.

Foto: Vaino Rensberg / Sametinget

– Vi må først undersøke om søkerne oppfyller alle kriteriene. Da kan det hende at noen ikke oppfyller disse, forklarer Sottinen.

Les også Rekordmange skaffer seg stemmerett til sametingsvalget – men ikke alle jubler

Arne Kristian Vestre, på en kai i Øksfjord. Vestre er leder for Nordkalottfolket.

I en tidligere versjon av artikkelen fremsto det feilsitering av Håkon Isak Vars. Disse feilene er nå rettet opp i.

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen