Hopp til innhold

Interesse for Sametingets valgmanntall øker betraktelig

Sametingets møteleder Tom Sottinen har grunn til å smile for rekordmange innmeldinger.

Tom Sottinen

FORNØYD: Møteleder Tom Sottinen mener det er en styrke for det samiske demokratiet at flere melder seg i Sametingets valgmanntall. – Vi får håpe at flere vil benytte sin stemmerett ved sametingsvalget 2025, håper Sottinen.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

– Det er veldig gledelig at vi opplever en stor interesse for det samiske demokratiet. Det er i tråd med det lovgiverne tenker seg, sier Sottinen til NRK.

Møtelederen sier at interessen for Sametingets valgmanntall er nå større enn den har vært på mange år.

Bare i mars i år var det 421 innmeldte. I januar og februar var det 595 nye innmeldte. I snitt utgjør dette 16–20 innmeldinger hver dag.

– Interessen har formelig eksplodert. Det kan være mange forklaringer. Fosen-saken kan være en av faktorene, som har ført til økningen, antar Sottinen.

Fra 23. februar til 3. mars 2023 ble det gjennomført større demonstrasjoner i Regjeringskvartalet i Oslo mot regjeringens manglende oppfølging av Høyesteretts dom, 500 dager etter at den var rettskraftig.

Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.

ØKT MOBILISERING: Ella Marie Hætta Isaksen og de andre aksjonistene utenfor departementene i Oslo har blitt store forbilder for mange unge samer. Deres pågangsmot og engasjement ser ut til å smitte.

Foto: Rasmus Berg

Høyesterett fastslo i 2021 at reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter var brutt og at Olje- og energidepartementets konsesjon for utbygging var ugyldig.

En annen faktor kan være fordelingen av mandater til de ulike valgkretsene.

Sottinen forklarer at det ofte pleier å være en økning av innmeldinger før fordelingen i Juni.

Sist gang mandatene ble fordelt mistet Ávjovárri valgkrets et mandat til Nordre valgkrets, ifølge Sottinen.

Les også De falske samene

Illustrasjon sametingets valgmanntall

Ut av manntallet og så inn igjen

De siste offisielle tallene fra Sametinget viser at det i 2021 var 20.545 registrerte i Sametingets valgmanntall.

I 2019 var det 18.099 og i 2017 var det 16.958.

Håkon Isak Vars i Kautokeino meldte seg ut av Sametingets valgmanntall for over 10 år siden. Han var misfornøyd med at det er så mange i manntallet, som han mener ikke burde være der.

Etter at NRK tok dette opp i desember 2022 har Sametinget valgt å granske sitt eget valgmanntall.

Nå melder Vars seg inn igjen av glede.

– Jeg søker meg inn igjen i Sametingets valgmanntall fordi Sametinget endelig tar seriøst at det er så mange i manntallet som ikke fyller vilkårene til å være der. Det skal bare være samer i valgmanntallet, slår Vars fast.

Håkon Isak Vars

NEI TIL «FALSKE SAMER»: Håkon Isak Vars er glad for at Sametinget vil rydde opp i sitt eget valgmanntall.

Foto: Privat

– Nå som Sametinget har tatt det seriøst har jeg tiltro til at dette vil bli rettet opp, sier Vars.

Den samfunnsengasjerte mannen sier at han har visst om at flere i manntallet ikke er samer, slik det kreves for å kunne stemme ved sametingsvalgene.

Les også Meldte seg som same for å kjempe for gruvedrift

Terje Wikstrøm, ordfører i Hammerfest kommune. Wickstrøm står ute foran rådhuset i byen.

Må oppfylle kriterier

Møteleder Sottinen understreker at ikke alle som søker om å bli en del av Sametingets valgmanntall får ønsket sitt oppfylt.

Tom Sottinen taler ved sametingsåpningen i 2021.

UNDERSØKER: Tom Sottinen sier de må undersøke om alle søkerne oppfyller kriteriene.

Foto: Vaino Rensberg / Sametinget

– Vi må først undersøke om søkerne oppfyller alle kriteriene. Da kan det hende at noen ikke oppfyller disse, forklarer Sottinen.

Les også Rekordmange skaffer seg stemmerett til sametingsvalget – men ikke alle jubler

Arne Kristian Vestre, på en kai i Øksfjord. Vestre er leder for Nordkalottfolket.

I en tidligere versjon av artikkelen fremsto det feilsitering av Håkon Isak Vars. Disse feilene er nå rettet opp i.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK