Hopp til innhold

- En stor ære å bli valgt som veiviser

Èn gutt og tre jenter ble i dag utnevnt til årets samiske veivisere.

Årets veivisere

Statssekretær Anders J. Bals sammen med årets veivisere Anne Berit Pulk, Sara Marja Utsi, Yvonne Marie Miniggio og Jon-Christer Mudenia.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Jeg har sett opp til veiviserne i mange år og synes de gjør et fantastisk og viktig arbeid, og jeg tror det blir veldig artig å få være med på dette, sier veiviser Yvonne Maria Miniggio.

Yvonne Marie Miniggio

Yvonne Marie Miniggio er èn av de fire veiviserne

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Fire samiske ungdommer ble utnevnt som veivisere under årets Riddu Riđđu festival i Kåfjord. Disse fire skal nå reise rundt for å besøke skoler i hele landet for å opplyse og lære norske ungdommer om den samiske kulturen.

Hva gleder du deg mest til?

– Jeg gleder til å få reise rundt i Norge å møte flott ungdom og lære dem om samer og samisk kultur, sier Miniggio. Hun er fra Kvænangen i Nord-Troms og er den første veiviseren fra området.

Les også: Nye veivisere offentliggjøres

Et viktig arbeid

Statssekretær Anders J. Bals (H) fra Kommunal -og moderniseringsdepartementet er veldig fornøyd med informasjonsprosjektet som har vart nå i ti år. Han kom ens ærend til festivalen for å være med under offentliggjøringen av årets veivisere. Bals skryter av arbeidet som veviserne gjør.

– Veiviserne løfter kunnskap om samer til de norske ungdommene. Det går mange myter om samer, og da er det viktig at veiviserne forteller om det samiske folket, sier Anders J. Bals.

Han sier at ungdom har en unik posisjon om å nå ut med viktig informasjon, samt at de unge kommuniserer seg i mellom - og er på bølgelengde, fordi de snakker det samme språket.

Den nye veiviseren 24 år gamle, Yvonne-Marie, gleder seg til å ta fatt på sine nye oppgaver sammen med de tre andre.

– Jeg tror vi blir en bra gjeng, og gleder meg til å bli kjent med dem.

I oktober skal det være et stort jubileumsarrangement i Oslo. Da skal man ha 10-års jubileum og hittil har man hatt 31 veivisere som har fått muligheten til å spre kunnskap og informasjon over hele landet.

Disse skal dra rundt i Norge for å informere norsk ungdom om samer:

  • Sárá Márjá Utsi, 20 år fra Hillagurra i Tana.
  • Yvonne Marie Miniggio, 24 år fra Kvænangen.
  • Jon-Christer Mudenia, 19 år fra Gardak i Tana.
  • Anne Berit Pulk, 19 år fra Kautokeino.


Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK