Hopp til innhold

Her er "ønskelista" før valget

Isak Saba-monument, Samisk hus og språksentre er noe av det samiske politikere frister med.

Árran - lulesamisk senter

Lulesamene har fått sitt samiske kulturhus Arran. Lignende bygg er det flere som ønsker seg.

Foto: Harrieth Aira / NRK

I tillegg til mer prinsippielle saker om styrking av samiske næringer, samisk utdanning og samisk kultur, er det også flere som flagger sine ønsker om konkrete institusjoner eller konstruksjoner som de vil ha bygget.

Dette kan tolkes dithen at det nærmer seg sametingsvalgkamp.

Og "ønskelista" kommer nok til å bli lenger i selve valgkampen.

Populært med språksenter

Sametingsrepresentant for NSR/SAB, Gunn-Britt Retter vil ha samisk språksenter til Kirkenes, for å styrke det samiske språkets utvikling i Sør-Varanger.

Også Arbeiderpartiets sametingspolitikere i Sør-Troms og Sør-Norge er blant de som har opprettelsen av samisk språkssenter som et av sine målsettinger til neste sametingsvalgperiode.

I Sør-Troms vil Ap først og fremst ha språksentre til Lavangen og Gratangen

Flere Samiske Hus

Ap i Sør-Norge vil styrke Samisk Hus i Oslo ytterligere og de mener at det naturlige er og også opprette et eget språksenter i tilknytning til Samisk Hus.

Og et Samisk Hus er det flere som vil ha. Norske Samers Riksforbund (NSR) mener at tiden nå er inne for at Tromsø nå må få etablert et eget Samisk hus.

– Huset skal fylles med kursvirksomhet, møter, kafétreff og alle typer samiske kulturaktiviteter og skal være et møtepunkt for samiske barn, unge og eldre i byen, heter det i forslaget fra NSR. De ber om at Sametinget påbegynner arbeidet med å etablere et samisk Hus i Tromsø.

Monument til Nesseby

Partiet Ofelaš synes det er på tide at Isak Sabas arbeid for det samiske folk verdsettes.

Toppkanidat Jánoš Trosten foreslår at det settes opp et monument i Nesseby kommune til minne om Saba, som blant annet var den første same på stortinget og som skrev samefolkets sang, Sámisoga lávlla.

Korte nyheter

  • Sámi jienastuslohkui dieđihan olu olbmot

    Norgga Sámedikki jienastuslohkui leat dieđihan dán jagi álggu rájes birrasii 1000 olbmo.
    Dál leat dieđihan 16 - 20 olbmo gaskamearálaččat juohke beaivve sámi jienastuslohkui, muitala čoahkkinjođihangotti jođiheaddji Tom Sottinen. 2019:s ledje sámi jienastuslogus 18.099 olbmo ja maŋimuš virggálaš lohku čájeha, ahte dál leat 20.545 olbmo mielde sámi jienastuslogus. Na stuorra beroštupmái sáhttet váikkuhit máŋga ášši ja okta lea Fovsen-ášši, dadjá Sottinen. Vaikko čoahkkinjođihangotti jođiheaddji leage ilus go nu ollugat dieđihit iežaset jienastuslohkui de muittuha son, ahte buohkat eai beasa liikká mielde. -Sii fertejit vuos dárkkistit ahte sii geat leat dieđihan jienastuslohkui devdet buot dáid eavttuid beassat sámi jienastuslohkui.

    Sámediggi
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK
  • Iskkus: Ruoŧabeale sámiin buorre dearvvašvuohta

    Badjel 70 proseantta ruoŧabeale sámiin oaivvildit ahte sis lea buorre dahje hui buorre dearvvašvuohta.

    Dan čájeha Ruoŧa vuosttaš našuvnnalaš álbmotdearvvašvuođa iskkus mii almmuhuvvui maŋŋebárgga, dieđiha SVT Sápmi.

    – Jus buohtastahttá eará álgoálbmogiin, de vedjet sámit ollu buoret, dadjá psykologa ja dutki Jon Petter Stoor.

    Iskkus čájeha ahte eanaš sámit vedjet buorebut sihke fysalaččat ja psyhkalaččat, vaikko sullii 20 proseantta sis leat vásihan vealaheami maŋimuš golbma mánu.

    Iskkus čájeha maid ahte:
    * Sámit leat veahá buoiddibut go earát
    * Sámiin lea eanet varra gorudiin go earáin
    * Measta duppalgeardde eanet sámiin lea ástmá go buohtastahttá eará álbmogiin
    * Sámiin leat eambbo allergiijat go earáin

    – Go lea sáhka fysalaš dearvvašvuođas, de manná veahá heajubut guvlui. Psyhkalaš dearvvašvuođas manná fas buori guvlui, dadjá Stoor.

  • Cuiggoda Kanda olmmošvuoigatvuođaid dili

    Amnesty International cuiggoda Kanáda álgoálbmotvuoigatvuođaid dieđuid, go almmustahttá iežas ođđaseamos jahkásaš analysa olmmošvuoigatvuođaid dilis miehtá máilmmi.

    Raporttas, mii almmuhuvvui vuossárgga, vuorjašuvvá Nobel-ráfibálkkašumi vuoiti organisašuvdna dainna go álgoálbmogat Kanádas ain gillájit bággolonisteami, resursaávkkástallama vaikko eai leat mieđihan dasa, eahpedásseárvvu, vuogádatlaš vealaheami ja duolbmama stáhta eales.

    Dan čállá CBC News.

    Amnesty vuorjašuvvá earret eará, ja erenomážit das go Kanáda dahká Wet’suwet’en- miellahtuid vearredahkkiin, go eai dohkket Coastal Gaslink-bohcci, 14,5 miljárdda dollára árvosaš prošeakta mii sirdá luonddugássa Brihttalaš Columbia davvenuorta beale eksportarusttegii mii lea rittus, čállá CBC.

    CBC News ii leat fidnen kommentáraid Crown-Indigenous Relations ja Northern Affairs Canada ovddasvástideddjiiguin.

    Amnesty International
    Foto: Skjermdump / Amnesty