Hopp til innhold

Hardt ut mot budsjettforslag: – Sametingsrådet eier ikke skrupler

I Sametingsrådets budsjettforslag for neste år blir det mindre til de fleste, men mer til dem selv. Dette får opposisjonen til å tenne på alle pluggene.

Toril Bakken Kåven og Aili Keskitalo

Illustrasjonsbilde fra Sametingets plenum i oktober 2017. Her er Toril Bakken Kåven i samtale med sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lars Filip Paulsen

SKUFFET: Lars Filip Paulsen (H).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Sametingsrådets forslag til budsjett er både et trist og provoserende forslag! De gir til seg selv så det monner, og eier ikke skrupler!

Det skriver sametingsrepresentant Lars Filip Paulsen (H) i sin Facebook-profil. Han var en av de som satt i Vibeke Larsens sametingsråd i en timåneders periode fra desember 2016 ŧil oktober 2017.

Til NRK Sápmi forklarer Paulsen at han reagerer på at det blant sametingsrådets medlemmer er altfor langt mellom liv og lære.

– Det sittende sametingsrådet klager ofte på Regjeringen og de rammene som Sametinget har og at man ikke har fått gode nok rammer for å drive politikk. De mener det også er altfor lite penger til det samiske samfunnet. Da er det rart at de velger å øke Sametingets budsjett med 2,5 millioner kroner til sametingsrådet, altså til seg selv, påpeker Paulsen.

Det er avisa Ságat (krever innlogging) som først omtalte denne saken.

Avviser kritikken

Henrik Olsen (NSR) er den i sametingsrådet som har ansvar for blant annet budsjettsaker. Han sier dette til kritikken:

Henrik Olsen

AVVISER KRITIKKEN: Sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Økningen på 2,5 millioner kroner til sametingsrådet er nødvendig. Den skyldes to forhold; Det ene er at den nye flertallskoallisjonen i sin avtale har blitt enige om at vi skal ha to politiske rådgivere. Senterpartiet skal ha inn en rådgiver og NSR og presidenten skal ha politisk rådgiver. Det medfører en del merkostnader på Rådets budsjett, forklarer Olsen.

– Det andre forholdet er at sametingsrådets budsjett har vært underbudsjettert de senere år. Da har denne posten gått i underskudd og det må vi ta inn igjen i ettertid. I inneværende år - 2017 - ligger den an til et underskudd på 1,4-1,5 millioner kroner på sametingsrådet. Det betyr at rådet sin virksomhet er en del dyrere enn det som er blitt budsjettert, forklarer Olsen.

En annen ting Paulsen reagerer på er at Sametingsådet foreslår en økning til samiske hovedorganisasjoner 431.000 kroner.

– På norsk side har vi to samiske hovedorganisasjoner, og det er Samenes folkeforbund og Norske Samers Riksforbund (NSR). Etter min mening gir de igjen for seg selv, sier Paulsen.

Budsjettvinnere

Sametingsrådet foreslår også en økning til grupperingene på Sametinget på 200.000 kroner.

Nordkalottfolkets sametingsrepresentant Toril Bakken Kåven

SKUFFET: Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket).

Foto: Åse Pulk/NRK

– Grupperingene på Sametinget er differensiert ut i fra hvor mange som sitter i grupperingene, og igjen er det de største grupperingene med NSR i spissen som er budsjettvinnerne her, sier Paulsen.

Toril Bakken Kåven (Nordkalottfolket) følger opp med følgende kraftsalve:

– Snakk om at eliten gir mer til eliten! Det er nesten ikke til å tro! De øker altså alle mulige potter til NSR, og sørger for å gjøre seg selv fullstendig uovervinnelige. Og tar fra opposisjonen midler. Dette er i sannhet grådighetens år!

Sametingsrådet, sámediggeráđđi

LØNNSVINNERE: Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), Berit Marie Eira (Johttisápmelaččaid lista), Aili Keskitalo (NSR), Silje Karine Muotka (NSR) ja Henrik Olsen (NSR) kan smile hele veien til banken.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Paulsen mener at noe av det verste med budsjettforslaget er dette:

– Regjeringen har gitt/øremerket midler til Sametinget, som skal gå til språksatsing på hele 10,5 millioner. Og når man vet at Sametinget i tillegg har fått lønns- og prisstigning, så setter faktisk rådet av bare 8,4 millioner i friske mildler til språk, påpeker han.

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen er heller ikke fornøyd med budsjettforslaget.

– Så dit havna pengene til språkressurssenteret vi foreslo! Jaja, da får vi håpe de kan vise resultater som er verdig lønnsøkningen. Det vil ikke holde med 20% lengre taletid til samisktalende til den summen, skriver Larsen på Facebook.

Mariann Wollmann Magga og Vibeke Larsen

SKUFFET: Tidligere sametingsråd Mariann Wollmann Magga (Ap) og Vibeke Larsen (nå Šiella).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Ligner veldig på NSR-rådet desember 2016, mener Mariann Wollmann Magga (Ap), som satt i Vibeke Larsens sametingsråd.

– Den totale rammen for sametingsbudjsettet er en økning på 5,8 prosent. Problemet er at mye av denne økningen er øremerkede midler, altså som er styrt av Regjeringen. Mye av dette er språkmidler for å følge opp Hjertespråket. I de frie midlene vi har til disposisjon utgjør økningen bare 0,21 prosent, opplyser Henrik Olsen.

– Folket er de store taperne

Paulsen mener at det samiske folket er de store taperne i sametingsrådets budsjettforslag.

– Jeg mener at mange av disse midlene kunne ha gått direkte tilbake gjennom språktiltak og andre tiltak, i stedet for å gi godene til seg selv, mener han.

Høyre-representanten mener at pengene blant annet kunne ha blitt brukt til satsing på Hjertespråket (ekstern lenke) og andre språktiltak.

– Pengene kunne ha gått til det samiske samfunnet, til språksentre, til kultursentre, som virkelig trenger midler. I stedet bevilger de etter min mening seg selv store goder, mener Lars Filip Paulsen.

Han syns det er merkelig at Sametingsrådet ser behov for to politiske rådgivere.

– I det forrige rådet gjorde vi en god jobb uten en eneste politisk rådgiver. Når de da bevilger penger til to politiske rådgivere, så er det i hvertfall minst èn rådgiver for mye, sier Paulsen.

Dette svarer Henrik Olsen:

– Selv om det er en reduksjon på for eksempel kulturbudsjettet, så har vi klart å gjøre en god del løft for enkelte av kulturinstitusjonene våre. Várdobáiki får 800.000 kroner i økning. Vi har løftet Senter for samisk samtidskunst med 500.000 kroner for å kompensere den store baksmellen de fikk da de falt ut av den nordnorske kulturavtalen. Saemien Sijte opptrappes også for at de skal kunne forberede seg til de skal inn i et nytt bygg, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Korte nyheter

  • Kåfjord kommune vil ha offisiell joik

    Loga sámegillii.

    Herman Rundberg har dedikert en egen joik til Kåfjord. Nå ber kommunestyret om innspill om aktuelle joiker.

    – Kommunestyret mener det er på sin plass at Kåfjord kommune har sin egen offisielle joik, skriver kommunen på sine egne nettsider.

    Kommunestyret har til intensjon å vedta joiken som offisiell joik for kommunen på kommunestyremøtet i juni.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Gáivuona suohkan háliida almmolaš luođi suohkanii

    Les på norsk.

    Herman Rundberg lea bidjan luođi Gáivutnii. Dál dáhttu suohkan cealkámušaid eará vejolaš luđiide.

    – Gielddastivrra mielas galgá Gáivuona suohkanis leat sierra, almmolaš luohti, čállá suohkan iežaset neahttasiiddus (olgguldas liŋka).

    Gielddas lea áigumuššan dohkkehit luođi geassemánu gielddastivrračoahkkimis.

    Skilt Kåfjord kommune samisk norsk kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Fosen-saken: Ber om uavhengig granskning

    Loga sámegillii.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen, 1. vara til Stortinget for SV i Sør Trøndelag legger i dag fram forslag for Stortinget om uavhengig gransking av Fosen-saken, fra den startet og fram til i dag.

    – Grunnen til at vi ønsker en uavhengig granskning, slik også Sametinget har bedt om er at både Stortinget og regjeringen har vært for involvert i prosessen og de vedtak som er gjort, sier Gaebpie Danielsen.

    SV ber granskingen se på blant annet disse punktene:

    • Hvordan kunne rettsstaten Norge havne i den situasjonen at menneskerettighetene ble brutt?
    • Hvilken kompetanse på menneskerettigheter besittes av de som gir konsesjon til slike utbygginger og hvordan kan den forbedres?
    • Hvilke konsekvenser har det for rettssikkerheten at det gis forhåndstiltredelse til områder hvor det rettslige grunnlaget for bruken av området ikke er avklart?
    • Hvorfor tok det over 2 og halvt år før saken kom til en løsning?
    • Forslag til tiltak som sikrer at vi ikke havner i en slik situasjon igjen, hvor menneskerettighetene brytes.

    – Det trengs en uavhengig gruppe som gransker hele denne saken, fra den startet for over 20 år siden fram til i dag. Det vil være langt bedre enn om Stortinget og regjeringen skal granske seg selv, sier Gaebpie Danielsen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen