Hun er datter av en av historiens fremste forkjempere for samisk – men han lærte ikke henne språket

– Jeg håper virkelig at jeg nå bidrar til å øke kunnskapen om samenes historie, sier den akershusbosatte tanakvinnen Unni Schøn Fokstad.

Det er stinn brakke i museumslokalene i Polmak når NRK møter henne – så mange at det ikke er sitteplass til alle fremmøtte.

Mange ville høre hva Unni Schøn Fokstad har på hjertet i anledning boklanseringen av hennes ferske bok om sin egen far; den samiske språkforkjemperen Per Fokstad fra Tana.

Han jobbet gjennom et livsløp utrettelig for anerkjennelse blant myndigheter og i samfunnet for samisk språk- og kulturinnhold i skolen – og dette i en tid da fornorskningspolitikken var svært dominerende.

Vokste opp med språkparadoks

Under lanseringen fortalte den åpenhjertige forfatteren om paradokset hun er vokst opp med, som hun også tar opp i boka.

Hennes far var en svært fremtredende ildsjel for samisk språk og kultur, spesielt i skolevesenet – men innad i eget hus lærte han ikke sine egne fem barn samisk.

– Hvorfor tok du dette opp?

– Fordi det har vært litt vanskelig for meg. Jeg hadde jo ønsket at han hadde vært mer bevisst på å snakke samisk med oss, men slik var det nå ikke. Det har vært et savn, sier Schøn Fokstad til NRK.

• SE VIDEO (trykk på høytalersymoblet nedenfor):

Fikk aldri noen forklaring

Til tross for at Unni Schøn Fokstad ikke snakker språket som hennes far utad kjempet iherdig for, bærer hun ingen nag.

– Jeg bærer ikke bitterhet for det. Far min beklaget seg veldig for dette. Han var lei seg for at han ikke kunne dele ting med oss på samisk – hans hjertespråk.

– Fikk dere barna noen gang en forklaring fra deres far om hvorfor han valgte som han gjorde?

– Nei. Han sa ingenting, men indirekte skrev han lite grann noe om dette, og dette tolker jeg, sier Schøn Fokstad og viser til sin nylanserte bok.

Har ikke angret

Unni Schøn Fokstads bokidé kom som følge av materiale hun var i besittelse av etter sin far.

– Så jeg begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre med det. Slik endte jeg opp med å skrive boken. Det har jeg ikke angret på. Det har vært en spennende «reise», sier forfatteren.

Tidligere har historiker Ketil Zachariassen påpekt at Unni Schøn Fokstads far var en av få som fortsatte kampen for samisk språkanerkjennelse, midt i verste fornorskningsperioden, selv om andre ga opp.

– Mens hele den samepolitiske aktiviteten nesten går i dvale på 1920- og 1930-tallet, så fortsetter Fokstad sin kamp for det samiske språket, har Zachariassen uttalt.