Hopp til innhold

Nå er denne «overvåknings-rønna» revet

Luftkommando Nord-Norges hytte så ikke akkurat ut som en fryktinngytende militærinstallasjon. – Den minnet mer om en søppelplass, sa turgåer.

Etter- og før-bilde av Luftkommando Nord-Norges hytte i Tanadalen

ETTER OG FØR: I alt fire hytter ble bygget på fjellknauser rundt omkring i Tana i Finnmark i etterkrigstiden, til bruk for det norske luftforsvaret. Akkurat denne hytta på Alggávárri nær grensebygda Utsjok, ble nylig revet etter pålegg fra myndighetene.

Foto: Forsvarsbygg

Prosjektøkonom Børge Hemming Hansen hos Forsvarsbygg

LEDET RYDDEARBEIDET: Prosjektøkonom Børge Hemming Hansen hos Forsvarsbygg.

Foto: Skifte Eiendom, Forsvarsbygg

Luftforsvarets hytte har stort sett vært til sjenanse de siste årene, midt i et attraktivt jakt- og friluftsområde.

– Men nå har vi vært i området sammen med entreprenør og revet hytta. Den er pakket ned og fraktet bort, sier Børge Hemming Hansen i Forsvarsbygg.

Hytta som nå er revet, var en av i alt fire hytter i Tanadalen tilhørende Luftkommando Nord-Norge.

Hyttene som i dag tilhører Forsvarsbygg, fungerte i sin tid som oppholdssted for forsvarspersonell som tilså den norsk-finske riksgrensen og holdt øye med luftfarten i området.

Luftkommando Nord-Norges hytte på Álggavárri i Tana

SLIK SÅ DET UT: Det som en gang i tiden var soldatenes krypinn var blitt til et mildt sagt noe sjenerende skue. Det var råtnet frem store hull i ytter- og innerveggene, og søppel og byggrester lå strødd i terrenget.

Foto: Forsvarsbygg

Fikk pålegg om riving

Festekontrakt for Luftkommando Nord-Norges hytter i Tana

GODKJENNELSEN: Her er festekontrakten for Luftkommando Nord-Norges hytter i Tanadalen. Det er utmarksforvalteren Finnmarkseiendommen som har funnet festekontrakten i sitt arkiv, og sendt det til kommunen (klikk på dokumentet for å forstørre det).

Foto: (Skjermdump av dokument) / Finnmark jordsalgskontor

Tidligere i høst ble Tana kommune varslet om hytta og dens tilstand av turgåer Karen Inga Vars.

– Det minnet i større grad om en søppelplass, sa Vars da.

Kommunen valgte på bakgrunn av hennes varsling å befare byggverket den 19. oktober i år.

I etterkant ga kommunen et rivningspålegg til Forsvarsbygg – et krav som Forsvarsbygg dermed nå har etterkommet.

Kan ikke garantere glass-skårfritt område

– Akkurat der hytta stod ser det ordentlig ut nå. Men det at det var kommet snø, gjorde ryddingen noe mer krevende. Dermed fikk vi ikke gjennomgått området helt, sier Børge Hemming Hansen hos Forsvarsbygg.

– Kan det ennå være glasskår eller annet igjen i lyngen og terrenget i området?

– Det meste skal være tatt, men det kan vi ikke garantere. Det er derfor vi skal opp igjen etter at snøen har smeltet for å foreta en liten befaring. Vi rydder opp det som måtte være av etterlatenskaper da, sier Hansen.

En av Luftkommando Nord-Norges hytter i Tanadalen

Korte nyheter

  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

    Kajsa Balto har lyst hår og oransje bluse. Hun sitter i en brun stol med en grønn plante i bakgrunnen. I bakgrunnen skimtes biler utenfor vinduet.
    Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRK
  • Åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltar i høringen er representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen og de har blant annet fått flere spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto det er stor enighet om at rapporten er viktig og at det er enighet om at en anerkjennelse av at denne uretten ble kjent.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp. Det kom det flere spørsmål om.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker. Høringen varer til kl.20:00 i kveld. Komiteen leverer sin innstilling i saken høsten 2024.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Trekker tilbake torskefilet etter e.coli-funn

    Lærøy Seafood trekk tilbake Prima torskefilet frå butikkane. Årsaka er funn av e.coli i produktet, melder selskapet sjølv i ei pressemelding.

    «Dersom produktet ikkje blir varmebehandla tilstrekkeleg, kan det utgjera ein helseskade for forbukar», skriv dei.

    Tilbakemeldinga gjeld for produktet 800 g Prima torskefilet med best før-dato 03.02.2025.

    Produktet er solgt i alle REMA 1000-butikkar over heile landet, ifølge selskapet.

    Torskefilet Prima
    Foto: Lærøy Seafood