Hopp til innhold

Håper på "Oslo-avtale" før jul

Sametinget har begynt arbeidet med å få en samarbeidsavtale med Oslo kommune. Målet er å sikre bysamene et forutsigbart tilbud.

Sametingets visepresident, Marianne Balto
Foto: Harrieth Aira / NRK

Sametingets visepresident, Marianne Balto, har denne uken sendt invitasjon til et første møte om dette mellom Oslo kommune og Sametinget.

Signalene fra Oslo kommune er at de er åpen for å gå i dialog med Sametinget om en slik avtale.

GULDAL: Sámediggi bargagoahta Oslo-šiehtadusain

Gi bysamer trygghet

Fra før har Sametinget samarbeidsavtaler med samtlige fylker i Nord-Norge og i det sørsamiske området, som omfatter til og med Hedmark. Sametinget har i sin regionalpolitiske melding, fra plenumsmøtet i mai i år, slått fast at de ønsker en samarbeidsavtale med Oslo kommune.

– Det bor ganske mange samer i Oslo og Sametinget ønsker at de skal sikres en forutsigbarhet for eksempel i forhold til utdanningstilbud på samisk, sier Sametingets visepresident Marianne Balto.

En samarbeidsavtale vil føre til at kommunen bedre forstår hvilke behov samer i Oslo har og hva slags tilbud kommunen bør ha til den samiske befolkningen, påpeker Balto. Temaer som det er naturlig at en slik avtale omfatter er oppvekst, kultur, språk og utdanning, legger hun til.

Åpen for dialog

En avtale med Oslo kommune vil selvfølgelig bli litt anderledes enn de avtalene som Sametinget har med fylker nord i Norge, der det er tradisjonell samisk bosetning, forklarer Balto. Blant annet vil ikke arealspørsmål, kulturminnespørsmål og næringsspørsmål være en del av denne avtalen.

Balto har i begynnelsen av juni møtt Byrådsleder Erling Lae i forbindelse med en middag på slottet. De ble enige om at Sametinget tar initiativ til det første møtet og Balto har inntrykk av at Oslo kommune er positiv til å starte en dialog om en slik avtale:

– Erling Lae ga uttrykk for at han synes dette var interessant og vi avtalte at Sametinget skulle skrive brev til Oslo kommune om dette, noe som jeg gjorde tirsdag denne uken, sier Balto.

Oslo Rådhus
Foto: Jiri Havran

Møtes i september

Hvis alt går etter planen skal Sametinget møte Oslo kommune i løpet av høsten. Balto håper at de klarer å få i stand en slik "Oslo-avtale" innen utgangen av dette året:

– Jeg har tro på at vi skal lykkes med dette, sier Balto. – Spørsmålet blir hvor omfattende denne avtalen skal bli i første omgang, så får vi heller evaluere og bygge den videre etterhvert, sier hun.

Vi har foreløpig ikke fått Byrådsleder Erling Lae i tale for å høre hans syn på en eventuell avtale med Sametinget. I forbindelse med møter mellom kommunen og Sametinget, om organiseringen av samisk barnehage i juni, har andre fra politisk ledelse i kommunen uttalt at kommunen er interessert i å få en dialog med Sametinget om en samarbeidsavtale.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),