Hopp til innhold

- Guatemalas urfolkssituasjon endrer seg

Maya-indianerne har lenge blitt utsatt for overgrep, men nå har folket begynt å posisjonere seg. Guatemalas ambassadør Martita Estrada mener at de har mye å lære av samene.

Guatemalas ambassadør Martita Estrada

Martita Estrada, Guatemalas ambassadør, kan fortelle at situasjonen for landets urfolk er i endring.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Guatemalas ambassadør Martita Estrada besøkte i dag NRK Sápmi, i Karasjok.

Hun har kommet for å lære om andre urfolk, og sier at hennes folk - Maya-folket - har mye å lære av samene.

– Styrken samene har står veldig sterkt, sier ambassadør Martita Estrada.

Utsatt for overgrep

Republikken Guatemala har siden 1970-årene vært preget av stor sosial og politisk uro, noe som har ført til en fullstendig militarisering av landsbygda og geriljagrupper med krav om jordreform og sosiale rettigheter.

Den indianske sivilbefolkningen har vært utsatt for massive overgrep, og Estrada forteller at det var svært vanskelig å være åpen om sin identitet. Og enda vanskeligere å snakke om urfolksrettigheter.

Forhandlingen mellom regjeringen og geriljaen ble ført i Oslo fra 1990, og det ble i 1996 inngått våpenhvile mellom partene. Hun mener at dette var et vendepunkt.

Et land i endring

– I fjor avsluttet maya-indianerne den trettende b'aktun, som er den endelige syklus av mayakalenderen. Vi begynner på en ny tidsperiode nå, og vi ser at det skjer store endringer i samfunnet i Guatemala, forteller Estrada.

Estrada har vært ambassadør for Guatemala i Norge i åtte år, og hun er svært fornøyd med dette.

– Et av endringene er at myndighetene i Guatemala prioriterer nå urfolk, og spesielt kvinner. Og et bevis på det er at jeg som urfolkskvinne har fått tiltre stillingen som ambassadør, sier Estrada.

Lære av samene

Ambassadøren forteller at hun vet at samene bor både i Norge, Sverige, Finland og Russland. Men det er i Norge tallet på den samiske befolkningen er høyest, og spesielt i Kautokeino og Karasjok, og derfor har hun valgt å reise dit.

– Vi vil sende en beskjed til Guatemala og fortelle hvilken styrke det samiske folket har. Det er mye som ennå må gjøres, og samene er et godt eksempel på den styrken som ligger i urfolket, sier Estrada.

Hun sier at hun har forelsket seg i Norge, og den styrken hun har sett vil hun ha nytte av i jobben sin som ambassadør.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK