Hopp til innhold

Arctic Gold vil støtte Kautokeino samfunnet økonomisk

Det svenske gruveselskapet Arctic Gold lover å bidra økonomisk til Kautokeino samfunnet, hvis de får lov til å starte med gruvedrift i Biedjovággi.

Lars-Åke Claesson / gruvevirksomhet (montasje)

Direktør i Arctic Gold Lars- Åke Claesson lover penger til lokale tiltak i Kautokeino samfunnet.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Blant annet kan de tenke seg å støtte utviklingsprosjekter og kulturelle satsinger i kommunen.

– Vi ønsker å bidra der vi kan, sier direktør Lars-Åke Claesson i Arctic Gold.

Penger til næringsfond og utdanning


I et brev sendt til Kautokeino kommune, foreslår selskapet syv punkter hvor selskapet kan være med på å bidra lokalt.

Blant annet vil de bidra med midler til ny vei til Biedjovággi, og er villig til å bidra med midler utover det som Arctic Gold selv er forpliktet til å betale. Selskapet vil også gi penger til det lokale næringsfondet.

Videre skriver de at de ønsker å rekruttere lokal arbeidsdraft, og vil derfor ta initiativ til et senter for gruvefag ved Samisk videregående skole i Kautokeino. Selskapet ønsker også å støtte tilbud som gis ved Samisk høgskole.

Samisk videregående skole og reindriftsskole

Arctic Gold vil blant annet ta initiativ til et senter for gruvefag ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

Ønsker lokal arbeidskraft

– Det beste for oss er stabil arbeidskraft som bor og skatter i Kautokeino. Det betyr at vi skal være attraktive også for dem som ønsker å flytte tilbake til Kautokeino. Vi vil derfor, sammen med kommunen og andre lokale aktører, gi støtte til et mangfold av kulturelle aktiviteter som Påskefestivalen, sier Claesson.

Som lokal politikker er Anton Dahl i mot gruvedrift i Kautokeino, men som styreleder for de Samiske videregående skolene, er han positiv til planene om å få i gang lokal opplæring til gruvedrift.


– Ja det er veldig positivt, men det er veldig påfallende at de kommer med sånne ting nå, og ikke hadde det med i utgangspunktet. Det virker som de nå kjøper seg goodwill, sier Dahl.

Varaordfører Hans Isak Olsen er svært glad for planene.

– Jeg ser på dette som meget positivt, selskapet har innsett at Kautokeino skal ha noe igjen for en eventuell drift av gruven i Biedjovággi, sier Olsen.

Korte nyheter

  • Njoammelrohttodávda soaitá leat Oarje-Finnmárkkus 

    Les på norsk.

    Njoammilat leat gávdnon jápmán Gádde-Iččáin Oarje-Finnmárkkus, ja dál gielda jáhkká ahte sullos lea njoammelrohttodávda.

    – Maiddái ovdal lea leamaš njoammelrohttu sihke Gádde-Iččáin ja eará sajiin, go njoammilat šaddet menddo olu. Dát ii leat mihkkege eahpedábálaš áššiid, dadjá Sigmund Andersen, Muosáid gieldda teknihkalaš gielddahoavda.

    Gielda lea dál árvvoštallamin sáddejit go iskosa gávnnahan dihte leago njoammelrohttodávda.

    Njoammerohttodávda lea dávda mii sáhttá njoammut eallis olbmui, dávjá dáhpáhuvvá dat juhkančázi bokte. Dássážii ii leat Andersen ožžon dihtosii ahte leat go gávdnon jápmán njoammilat juhkančázi lahka.

    Harene forstår ikke at vinterdrakta kamuflerer dårlig når det er fritt for snø. Denne er fotografert
    Foto: Jon Olav Larsen
  • FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023

    38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge.

    De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.

    – I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.

    Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.

    – Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.

    Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.

    – Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.

    (NTB)

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK