Ettersom nesten hele Kiribati består av atoller, har området en veldig flat topografi. Med få unntak strekker Kiribati seg ikke mer enn to meter over havet, og i 1989 ble Kiribati regnet av FN som et av landene som kom til å forsvinne om utviklingen i havøkning kom til å fortsette.
To meter over havet
Maria Tiimon Chi-Fang fra Kiribati deltar på urfolkskonferansen i Alta. Hun jobber i med klimaendringer og hvilke konsekvenser klimaendringer vil få for alle øystatene i Stillehavet.
Hun forteller at Kiribati er ekstra sårbar for klimaendringer, siden øystaten for det meste bare er to meter over havet.
– Mange mennesker har allerede rammet av klimaendringer, mange må flytte til andre øyer eller andre landsbyer fordi landet de bor på tæres bort av havet. Kiribati har store utfordringer.
– Må gis førsteprioritet
Derfor håper Maria Tiimon Chi-Fang at det som kommer fram under urfolkskonferansen i Alta vil bringes videre til FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i september neste år.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Maria Tiimon Chi-Fang var selv og holdt et innlegg om klimaendringer og konsekvenser av klimaendringer under urfolkskonferansen i Alta.
– Jeg håper at klimaendringer er på agendaen i New York, og ikke bare som en av sakene, men også at det gis førsteprioritet.
Kjemper sammen i Alta
Hun forteller at hun har deltatt på mange konferanser om FN klimaendringer og blitt skuffet gang på gang.
– Det diskuteres og loves, men det skjer aldri noe. Og hvis det skjer noe, så er det veldig lite. Men jeg har et stort håp for denne konferansen, for det er grasroten som samles.
Hun forklarer at det som gir håp til henne er at de som er samlet i Alta er veldig opptatt av de samme sakene.
– Vi er på samme nivå. Vi kjemper alle mot verdens ledere. Ellers møter man bare verdens ledere, her jobber vi sammen som et team og bringer fram stemmene til verdens urfolk.
– Trist
Maria Tiimon Chi-Fang forteller at det er veldig trist for folkene som bor på Kiribati, når deres hjemland trues av klimaendringer.
– Det triste er at Kiribati ikke bidrar med noe, fordi det er et veldig fattig land. Folkene som bor der er blant de første som rammes av klimaendringer. Det er veldig trist, for disse folkene er fattige fra før. Hvorfor skal de svi for noe de selv ikke har bidratt til, spør hun.
Hun forteller at siden de ikke har elver eller fjell i landet deres, så er de avhengig av verdenshavet. Havet og havøkningen påvirker også helsen deres.
– Vi må grave grunnen for å få vann og når det blir veldig varmt, så blir vannet ubrukelig. Det blir salt og barn har dødd av det salte vannet. Mange unge er bekymret for framtiden.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Vil ikke flytte
Kiribati i Stillehavet
Foto: TORSTEN BLACKWOOD / AfpMaria Tiimon Chi-Fang frykter for manglende forståelse for deres situasjon.
– Dere er heldige her i Norge. Dere bor i et rikt land og dere har fjell og elver. Jeg tror at dere ikke helt kan forstå hvordan vi i Kiribati blir rammet av klimaendringene. Kiribati er totalt forskjellig fra Norge.
Selv om noen sikkert tenker at det er jo bare et lite land som man kan flytte fra, så er det ikke så enkelt.
– Mange vil ikke flytte. Min far sa før han døde at han aldri vil flytte fra sitt land, hvor han er født og vokst opp. Han ville dø der. Slik er det med de andre også som bor der. Man vil ikke flytte og det handler ikke om flytting, men om å berge livene til disse folkene.
Ber om hjelp
Maria Tiimon Chi-Fang ber om at folket i Kiribati og andre øyer i Stillehavet ikke blir kalt klimaflyktninger.
– Vi passer ikke inn i den kategorien. Hvis det blir sånn at folket der tvinges til å flytte, så vil vi flytte med verdighet og respekt.
Det som kan hjelpe folkene i Stillehavsøyene er å redusere klimagassutslippene, så klimaendringene stopper.
– Så vær så snill og reduser drivhuseffekten. Det virker å være så vanskelig for verden, men vi kjemper for å overleve. Vårt folk har som sagt ikke gjort noe for å havne i denne situasjonen, men likevel er det vi som må lide.
Laget beredskapsplan
Hun ber også om at land som Norge hjelper til med å finansiere utdannelse for deres unge sånn at de kan være ressurser og ikke byrder, hvis de må flytte til andre land i framtiden.
– Presidenten i Kiribati er veldig proaktiv i disse sakene og prøver å få utviklede og rike land til å hjelpe Kiribati med utfordringene klimaendringer bringer.
I 2008 tok statsministeren initiativ til å lage en langsiktig beredskapsplan for evakuering og bosetting av Kiribatis befolkning i andre land. Han henvendte seg i første omgang til New Zealand og Australia, og mente at hele befolkningen vil måtte flytte i løpet av de neste 50 årene.
LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
