Hopp til innhold

Går til sak mot Canada

Barn blir syke av vannet. Fisken har kreftsvulster. Områder som var rikt på vilt tømmes. Dette er virkeligheten, ikke i den tredje verden, men i et av verdens største og rikeste land, Canada.

Crystal Lameman

Crystal Lameman, medlem av Beaver Lake Cree First Nation i Alberta

Foto: Oddbjørg Hætta Sara/NRK

Denne virkeligheten forteller Crystal Lameman om. Hun er medlem av Beaver Lake Cree First Nation i Alberta. Hun sier tjæresandindustrien har alvorlige konsekvenser for urfolks helse, miljø,

Urfolk i Barentsregionen (WGIP), Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter og Samisk kirkeråd arrangerte seminar om utvinningsindustrien og urfolk. Seminaret ble arrangert i forbindelse med urfolkskonferansen i Alta denne uken.

Seminaret tok utgangspunkt i den omfattende tjæresandindustrien i nordre Alberta, Canada. Seminaret satt samtidig fokus på den ekspanderende gruveindustrien i Sápmi.

– Barna våre er taperne

Statoil er blant selskapene som har investert stort i Alberta, også i Beaver Lake Creenes tradisjonelle jakt- og fiskeområder.

Crystal Lameman er niese av høvdingen som reiste sak mot Canada og Alberta i 2008 på grunn av omfanget av tildelte tjæresandprosjekter og manglende konsultasjoner med urfolket i området.

Til tross for myndighetenes gjentatte forsøk på å hindre rettsbehandling av saken, har domstolen nylig bekreftet at Beaver Lake Cree har rett til å reise sak.

– Vi går til rettssak mot myndighetene. Det spilles russisk rulett med miljøet, som noen må tape. Og taperne kommer til å være mine barn. Jeg kan ikke komme i den situasjonen senere at de spør meg om hvorfor vi ikke gjorde noe, sier Lameman, som er mor til to.

Må kjøpe drikkevann

Lameman fortalte tilhørerne hvordan innsjøene, og så også drikkevannet, er blitt forurenset etter at det begynte å utvinnes olje av tjæresand i området deres.

– Høvdingene trodde aldri at vi skulle komme til å kjøpe drikkevann, men det er faktisk det vi gjør nå. Dere har godt drikkevann her i Norge, men det er ikke mange av oss som kan drikke vann fra springen. Våre barn blir syke av det.

Lameman har to universitetsgrader og har jobbet som lærer, men hun har ikke lenger tid til å jobbe som lærer.

– Denne saken tar hele min tid. Jeg har fått muligheten til å jobbe med dette, så nå jobber jeg med dette fulltid.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Anne Dalheim og Tore Johnsen

Anne Dalheim og Tore Johnsen

Foto: Åse Pulk/NRK

– Kan ikke bare be

Samisk kirkeråd, som har engasjert seg sterkt i tjæresandsaken, fortalte seminardeltakerne om Den norske kirkes begrunnelse for å engasjere seg. De fortalte også om hvordan kirker internasjonalt ser gruvedrift, olje- og gassutvinning som en økende trussel mot urfolks grunnleggende rettigheter.

Leder i Samisk kirkeråd Anne Dalheim og generalsekretær Tore Johnsen deltok begge på seminaret. De synes det er veldig viktig å vise solidaritet med andre urfolk.

– Vi har også en klar beskjed i Bibelen om å handle og ikke bare be, sier Dalheim. Hun forteller også at engasjementet deres ikke bare er populært blant myndighetene.

– Vi har fått tilsnakk både skriftlig og muntlig om at kirken må holde på med kirkens saker, men kirkens saker er menneskenes saker.

– Hvorfor har dere engasjert dere så sterkt akkurat i tjæresandsaken?

– Jeg vet ikke hvorfor vi valgte akkurat den saken når vi begynte, men jo mer man vet og lærer om denne saken, så kan man ikke la være å engasjere seg. Vi kan ikke bare se en annen vei. Det har vi ikke lov til som medmennesker, sier Dalheim.

Føler solidariteten fra samene

Crystal Lameman er veldig glad over solidariteten fra samene.

– Dere samer er gode mennesker. Måten dere har behandlet oss på er fantastisk, jeg føler en ekte solidaritet.

Men i likhet med sametingspresident Egil Olli, som hadde håpet på regjeringens tilstedeværelse på ministernivå på møtet, så savner også Lameman at regjeringen er representert på møtet.

– Hvorfor er ikke staten her på et slikt urfolksmøte og ønsker oss velkommen, hvorfor er de ikke her og hører på dialogen og hvorfor er de ikke her og hører min historie. Er det fordi de er i vårt område, spør hun.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring