Går til sak mot Canada

Barn blir syke av vannet. Fisken har kreftsvulster. Områder som var rikt på vilt tømmes. Dette er virkeligheten, ikke i den tredje verden, men i et av verdens største og rikeste land, Canada.

Crystal Lameman

Crystal Lameman, medlem av Beaver Lake Cree First Nation i Alberta

Foto: Oddbjørg Hætta Sara/NRK

Denne virkeligheten forteller Crystal Lameman om. Hun er medlem av Beaver Lake Cree First Nation i Alberta. Hun sier tjæresandindustrien har alvorlige konsekvenser for urfolks helse, miljø,

Urfolk i Barentsregionen (WGIP), Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter og Samisk kirkeråd arrangerte seminar om utvinningsindustrien og urfolk. Seminaret ble arrangert i forbindelse med urfolkskonferansen i Alta denne uken.

Seminaret tok utgangspunkt i den omfattende tjæresandindustrien i nordre Alberta, Canada. Seminaret satt samtidig fokus på den ekspanderende gruveindustrien i Sápmi.

– Barna våre er taperne

Statoil er blant selskapene som har investert stort i Alberta, også i Beaver Lake Creenes tradisjonelle jakt- og fiskeområder.

Crystal Lameman er niese av høvdingen som reiste sak mot Canada og Alberta i 2008 på grunn av omfanget av tildelte tjæresandprosjekter og manglende konsultasjoner med urfolket i området.

Til tross for myndighetenes gjentatte forsøk på å hindre rettsbehandling av saken, har domstolen nylig bekreftet at Beaver Lake Cree har rett til å reise sak.

– Vi går til rettssak mot myndighetene. Det spilles russisk rulett med miljøet, som noen må tape. Og taperne kommer til å være mine barn. Jeg kan ikke komme i den situasjonen senere at de spør meg om hvorfor vi ikke gjorde noe, sier Lameman, som er mor til to.

Må kjøpe drikkevann

Lameman fortalte tilhørerne hvordan innsjøene, og så også drikkevannet, er blitt forurenset etter at det begynte å utvinnes olje av tjæresand i området deres.

– Høvdingene trodde aldri at vi skulle komme til å kjøpe drikkevann, men det er faktisk det vi gjør nå. Dere har godt drikkevann her i Norge, men det er ikke mange av oss som kan drikke vann fra springen. Våre barn blir syke av det.

Lameman har to universitetsgrader og har jobbet som lærer, men hun har ikke lenger tid til å jobbe som lærer.

– Denne saken tar hele min tid. Jeg har fått muligheten til å jobbe med dette, så nå jobber jeg med dette fulltid.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Anne Dalheim og Tore Johnsen

Anne Dalheim og Tore Johnsen

Foto: Åse Pulk/NRK

– Kan ikke bare be

Samisk kirkeråd, som har engasjert seg sterkt i tjæresandsaken, fortalte seminardeltakerne om Den norske kirkes begrunnelse for å engasjere seg. De fortalte også om hvordan kirker internasjonalt ser gruvedrift, olje- og gassutvinning som en økende trussel mot urfolks grunnleggende rettigheter.

Leder i Samisk kirkeråd Anne Dalheim og generalsekretær Tore Johnsen deltok begge på seminaret. De synes det er veldig viktig å vise solidaritet med andre urfolk.

– Vi har også en klar beskjed i Bibelen om å handle og ikke bare be, sier Dalheim. Hun forteller også at engasjementet deres ikke bare er populært blant myndighetene.

– Vi har fått tilsnakk både skriftlig og muntlig om at kirken må holde på med kirkens saker, men kirkens saker er menneskenes saker.

– Hvorfor har dere engasjert dere så sterkt akkurat i tjæresandsaken?

– Jeg vet ikke hvorfor vi valgte akkurat den saken når vi begynte, men jo mer man vet og lærer om denne saken, så kan man ikke la være å engasjere seg. Vi kan ikke bare se en annen vei. Det har vi ikke lov til som medmennesker, sier Dalheim.

Føler solidariteten fra samene

Crystal Lameman er veldig glad over solidariteten fra samene.

– Dere samer er gode mennesker. Måten dere har behandlet oss på er fantastisk, jeg føler en ekte solidaritet.

Men i likhet med sametingspresident Egil Olli, som hadde håpet på regjeringens tilstedeværelse på ministernivå på møtet, så savner også Lameman at regjeringen er representert på møtet.

– Hvorfor er ikke staten her på et slikt urfolksmøte og ønsker oss velkommen, hvorfor er de ikke her og hører på dialogen og hvorfor er de ikke her og hører min historie. Er det fordi de er i vårt område, spør hun.

Korte nyheter

  • Váilot jođánis-iskosat

    Máŋga suohkanis váilot dál jođánis iskosat. Dain ođđa njuolggadusain maid ásahedje mánnodaga, lea čállon ahte koronanjommon olbmuid lagasoktavuođat eai dárbbaš erremii, nu guhká go čađahit ieš-iskosa oktanuppelohkái beaivvi. Gaskavahkku rájes galget suohkanat juohkit nuvttá jođánis-iskosiid, muhto dain suohkanin gos leat váilugoahtán iskosat, doppe leat ásahan gáržžidemiid nuvttá juohkima hárrái.

    Hurtigtest
  • – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger dovdá ahte lea riekta go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. – Goavddis gullá sámi álbmoga doložiidda, ja dovdo áibbas riekta ahte leat sápmelaččat ieža geat hálddašit kulturárbbi áimmahuššet ja gaskkustit dieđuid min doložiid ja otná dili birra, lohka Jelena Porsanger. Musea lea nai bargame stuorebuš čájáhusain mat leat min 50 jagi ávvudoalut Dat ráhppu beassážiid ja namma lea «sámi rumbbuid máhcaheami ruoktot», muitala Porsanger. Geahča olles jearahallama dá.

    Sámi vuorkádávviriid musea jođiheaddji Jelena Porsanger lea movttet go Paul-Andde goavddis addo Sápmái. 
  • Marit Meløy styreleder for RiddoDuottarMuseat

    Sametingsrådet har oppnevnt Marit Meløy som styreleder for Stiftelsen RiddoDuottarMuseat, det skriver avisen Ságat. Som varamedlem ble Ol Johan Gaup oppnevnt for samme periode. Marit Meløy (43) er ansatt i Karasjok kommune som prosjektleder for «Framtidens Karasjok», skriver avisen.

    Marit Eira Meløy
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK