Hopp til innhold

Alta 2013: Legger strategi for veien videre

I dag skal urfolksmøtets sluttdokumentet til verdenskonferansen neste år være ferdig. Nå legges også en strategi for tiden fram til verdenskonferansen.

Aili Keskitalo

Møteleder for den Arktiske regionen, Aili Keskitalo

Foto: Åse Pulk/NRK

Det er utarbeidet et utkast til slutterklæring fra urfolkskonferansen, et dokument hvor man har søkt å konsolidere forslagene fra urfolkregionene, urfolkskvinner og urfolksungdom. Formålet er å utveksle oppfatninger og forslag samt å utvikle kollektive anbefalinger for FNs generalforsamlings verdenskonferanse om urfolk i New York i september neste år.

Det er kommet mange forslag til hva som skal være med i slutterklæringen fra urfolkskonferansen i Alta. I dag skal de bli enige om slutterklæringen, siden det er siste dag i konferansen.

Arktisk region med eget forslag

Samtidig legges det også en strategi for hva som skal skje videre fra denne urfolkskonferansen er over fram til verdenskonferansen neste år.

– Samene og inuittene har laget et felles forslag på hvordan vi vil jobbe framover for å sikre at det vi vedtar i dag på konferansen blir formidlet videre, både til statene, men også til våre folk.

Det sier leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo, som er delegat på urfolkskonferansen. Keskitalo er også blitt valgt som møteleder for den Arktiske regionen, hvor samene og inuittene er med.

Den arktiske delegasjonen har blant annet foreslått å lage en mediestrategi og ha en informasjonskampanje på urfolksspråk.

– Statene må selvfølgelig få vite om vår erklæring og våre synspunkter, men også våre egne folk må få vite om og anerkjenne den jobben vi gjør.

– Må sette krav til finansiering

På konferansen er det også snakk om finansiering og hvordan få med de urfolkene som ikke har så gode økonomiske ressurser.

Keskitalo vet at det kan være en utfordring å gå finansiert andre regioners urfolks deltakelse i denne prosessen, blant annet reiseutgifter til møter, som blant annet skal finne sted i Mexico og New York.

– Selv om vi her i Arktis bruker å klare å finansiere deltakelsen vår, så vet vi at det er andre som sliter med dette. Derfor er det viktig at vi setter et felles krav til FN-systemet, statene og andre mulige finansiører for å sikre deltakelsen til urfolk som ikke er så godt stilt økonomisk som oss.

Vil engasjere de nordiske landene

Både Egil Olli og talskvinnen for Beaver Lake Cree First Nation i Canada hadde håpet på den norske regjeringens tilstedeværelse på urfolkskonferansen.

Også Keskitalo synes det er underlig at regjeringen ikke deltar på konferansen.

– Det er underlig fordi det er en internasjonal konferanse som arrangeres i Norge.

Men hun lover at den norske stat skal få vite om hva som har kommet fram på konferansen.

– Vi i den arktiske delegasjonen vil komme med klare anbefalinger til både Norge og de andre nordiske landene at de er med i den videre prosessen.

Korte nyheter

  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen
  • Offisiell åpning av Giellavahkku 2025

    I år er den offisielle åpninga av samisk språkuke, Giellavahkku 2025, lagt til Nesseby.

    Giellavahkku er et initiativ fra Sametinget på norsk side.

    Åpningsarrangementet finner sted på Nesseby oppvekstsenter i dag kl. 14:00. Der blir det taler fra ordfører og Sametinget, og konsert med Emil Karlsen.

    Målet med språkuka er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet.

    Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk denne uka.

    Resten av uka arrangeres det ulike arrangementer rundt om i Sápmi.

    Diagram, Solstrålediagram
    Foto: Sámediggi
  • Nordlendinger blant de mest ansvarlige på vinterdekk

    Bare 1,6 prosent av bilistene i Nordland kjører med piggfrie vinterdekk hele året, viser en fersk undersøkelse for Tryg Forsikring. Det er blant de laveste tallene i landet.

    Tallene kommer fram i en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført av YouGov.

    Til sammen oppgir 18 prosent av norske bilister at de bruker piggfrie vinterdekk hele året – til tross for at det kan gi dårligere veigrep og økt ulykkesrisiko.

    – Vinterdekk som brukes om sommeren slites raskere, og gummien svekkes. Det kan gjøre dekket langt dårligere på snø og is, sier Lise Norstrøm, fagsjef i Tryg, i en pressemelding.

    Fra 16. oktober er det lov å bruke piggdekk i Nordland.

    Grå bil med vinterdekk
    Foto: Shutterstock - Tryg Forsikring