Hopp til innhold

Først muslimer, deretter samer

Samer og nasjonale minoriteter er neste ut etter muslimene.

Lars Gule

Førsteamanuensis Lars Gule har selv diskutert med Anders Behring Breivik på nett.

Foto: Arkivfoto: Knut Falch / Scanpix

Det mener filosof og postdoktorstipendiat ved Høgskolen i Oslo, Lars Gule.

Anders Behring Breivik er ikke bare islamofob og vil ha muslimene ut av landet.

Bilde

Anders Behring Breivik ble varetektsfengslet i åtte uker mandag.

Foto: Scanpix

Også samer og nasjonale minoriteter er del av problemet i Breiviks ideologi, mener Lars Gule:

– Det er grunn til å mene at Anders Behring Breivik og hans likesinnede - altså ikke nødvendigvis bare de som er ute etter å bruke vold, men de som har mange av de samme meningene - er veldig skeptiske til utviklingen av stadig større grad av kulturell autonomi for det samiske urfolket i Norge.

Kulturelt enhetlig

Lars Gule har selv diskutert på nett med mannen som er siktet for å ha stått bak bomben i Oslo sentrum og massakren på Utøya, og har i en årrekke fulgt høyreekstreme miljøer i Norge.

Anders Behring Breivik har så langt Gule kan se, ikke skrevet eller sagt noe særskilt om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge.

Gro Harlem Brundtland på Utøya 2011

Gro Harlem Brundtland besøkte Utøya tidligere på fredag.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Nettopp utfra hans nasjonalkonservative holdning, og ønske om å etablere et kulturelt enhetlig samfunn, er det likevel grunn til å tro at Breivik og hans meningsfeller i hvert fall ikke vil gå på barrikadene for samiske rettigheter, sier Gule.

Det at samene er en liten gruppe og relativt usynlige kan ha ført til at urfolk ikke er viet mer oppmerksomhet i diskusjoner eller i det såkalte manifestet, mener han.

Overdrevne rettigheter

– Anders Behring Breiviks fiendebilde er preget av islam som en hovedfiende og derfor også muslimer. Hvis hans samfunnsmodell skulle bli realisert, ved at man i første omgang utviste alle muslimer, så er det all grunn til å tro at han i neste omgang ville reagere på det han ville mene var overdrevne rettigheter for urfolk og nasjonale minoriteter.

Samtidig mener Lars Gule at det er nordmenn som har vært målet.

– Men den aller viktigste fiende for Breivik er de nordmenn som har lagt til rette for den islamske invasjonen av Europa og Norge. Det er derfor han har valgt de målene han har gjort, sier Lars Gule.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP