Hopp til innhold

– Vi er i stor sorg

– Vi ble jaget. Vi ble skutt etter. Vi har opplevd så mye vondt. Det hele er bare uvirkelig.

Issát Ánde Jovnna Eira
Foto: Máret Sofe Holmestrand / NRK

– Vi er i stor sorg nå, mange av våre venner er borte, sier nestleder i Finnmark AUF, Stine Marie Høgden.

Hun og kameraten Issát Ánde Jovnna Eira er fra Karasjok AUF. Hele delegasjonen på 12 stykker overlevde den forferdelige massakren. I går var de på sørgegudstjeneste i Karasjok , for å minnes de omkomne.

– Heldigvis, heldigvis så jeg ikke ham. Jeg sprang i skogen da jeg hørte skuddene. Så gjemte jeg med i vannet mot en fjellvegg. Derfra så jeg folk som prøvde å rømme ved å legge på svøm. De jeg så skjøt han, og nå er de død, forteller en alvorlig Stine Marie Høgden.

– Ja, det har vært en forferdelig, dramatisk opplevelse. Jeg kan nesten ikke sette ord på det engang. Nå har jeg det så vondt inn i meg, samtidig er jeg så ufattelig glad for å ha kommet fra det med livet i behold, forteller nestleder i Karasjok AUF, Issát Ánde.

Olli med Høgden og Eira

Fra venstre: Issát Ánde Jovnna Eira, Stine Marie Høgden og Sametingspresident Egil Olli. På søndag var de på sørgegudstjeneste i Karasjok kirke.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Visste at han kom

I følge Karasjok-ungdommene samlet hele AUF seg i storsalen klokken 16.30. Der ble det holdt møte om eksplosjonen i Oslo. På møtet fikk de også vite at en fra politiet var på vei for å gi mer informasjon angående eksplosjonen i sentrum. Det ble avtalt om et nytt møte klokken 20.00.

– Etter det felles møtet med hele AUF så samlet vi Finnmark AUF for et mindre møte. Ca en halvtime etter dette møtet hørte vi skudd. Da sprang vi bare, forteller Stine Marie.

Hvordan klarte dere å komme dere fra det? Alle 12 fra Karasjok er jo i live.

– Man får jo panikk, samtidig som man prøver å være så skjerpa som mulig. Jeg vet egentlig ikke hvordan det er mulig at alle vi fra Karasjok overlevde. Vi har rett og slett hatt engelvakt, sier Issát Ánde.

Ble skutt etter

– Det første vi gjorde da vi løp inn mot skogen var å sette telefonen på lydløs. Dét var det ikke alle som gjorde. Det var helt forferdelig å høre telefonene som ringte, da visste vi at han kunne finne oss, forteller Stine Marie.

– Vi hørte jo at han gikk over oss, vi hadde gjemt oss mot en fjellvegg ved vannet. Folk gjemte seg i sprekker, huler og grotter for å være trygge.

Issát Ánde har skadet seg. Han går rundt med en krykke.

–Jeg falt stygt på kneet mitt da jeg rømte. Vi var et stort gjeng som hadde funnet oss et bra gjemmested. Etterhvert begynte et helikopter fra media å surre over oss. Til slutt skjønte vel gjerningsmannen at det var noe der, og da fant han oss. Da han kom kastet jeg meg i vannet, det var da jeg slo kneet mitt. Han skjøt etter meg, men traff meg ikke. Jeg fikk bare et streifesår på handa.

Issát Ánde og tre andre fra samme gruppe svømte over. Like før land ble de plukket opp av en båt. Resten av gruppen som hadde gjemt seg sammen ble skutt, og sannsynligvis drept.

Skal tilbake

– Det er viktig at vi drar tilbake dit, og ikke forbinder Utøya med et mareritt. Jeg må i hvertfall tilbake for å få ro og fred. Jeg kommer ikke til å slutte å kjempe for det vi tror på; et demokratisk Norge. Jeg kommer ikke til å slutte å kjempe for de verdiene vi setter så høyt. Dette er bare en enda større grunn for å fortsette kampen. Vi skal ikke bli skremt til taushet, vi skal bruke stemmen våres for det den er verdt, avslutter nestlederen i Finnmark AUF, Stine Marie Høgden.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK