Fornøyd med beitedom

Hánski Niillasa bártniid siida trenger likevel ikke å drive bort reinen sin fra et område hvor andre grupperinger hadde sine rein og hvor det er høyt konfliktnivå . Det har Indre Finnmark tingrett kommet fram til.

Bakgrunnen er at fylkesmannen i Finnmark i begynnelsen av januar i år krevde at Hánski Niillasa bártniid siida, tilhørende reinbeitedistrikt 30 B, måtte drive bort reinen sin fra et område hvor andre grupperinger hadde sine rein. Dette skjedde gjennom en såkalt midlertidig forføyning. Grunnlaget for dette er beitegrenser som fylkesmannen satte sist høst. Dette nektet reineierne å gjøre, fordi de mener de eier området.

– Vunnet hver gang

Per Henrik Eira og Hans Ole Eira møtte i Indre Finnmark tingrett for å dokumentere sine rettigheter. Hans Ole Eira er fornøyd med dommen.

– Dommen som igjen ble avsagt er bra. Vi har jo vært mange ganger i domstolen med denne og lignende saker og har vunnet hver gang. Dommen sier at fylkesmannen ikke kan sette i gang tvangstiltak mot oss. Vi har igjen fått bekreftet våre rettigheter.

Eira sier at de har påstått i over ti år at det ble gjort en feil når Reindriftsstyret satt grensene.

– Vi mistet et stort område av vårt vinterbeite til østre sone, og nå får jeg atter en gang bekreftet at jeg ikke har gjort noe ulovlig når vi har beitet reinen der. Det bekrefter dommen.

Må anlegge søksmål for beiterettigheter

I dommen kommer det fram at innen seks måneder må Hánski Niillasa bártniid siida anlegge søksmål for beiterettighetene øst for Anttamaras for at forføyningen ikke skal bortfalle.

– Spørsmålet er om hvem vi skal stevne. Skal vi stevne staten, som vi har møtt i retten, eller hvem? Og er staten enig i at vi stevner dem, for de har jo ikke beiterettigheter. Hvis vi stevner dem, så vinner vi glatt, fordi vi har bedre beiterettigheter enn fylkesmannen eller myndighetene har i området. Det er mye vi må klargjøre før vi kan stevne noen. Vi har dokumentert våre rettigheter i området, nå må andre som bruker området komme med dokumentasjon på sine rettigheter. Egentlig burde de stevne oss. Men det som hadde vært mest riktig er at fylkesmannen jobber med dette og løfter saken for retten for å avklare rettigheter, sier Eira.

– Vi har allerede brukt mange hundre tusen kroner. Det er ikke riktig at vi skal bruke mer penger på det, nå det er staten som har satt oss i denne situasjonen.

– Distriktene må selv avklare

Avdelingsdirektør for reindrift hos fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth møtte for staten da saken var i retten.

– Det vi er fornøyd med i dommen er at den slår fast at de som vil hevde rettigheter til visse beiteområder, må gå via domstolen og få anerkjent de rettighetene. Det er det viktigste i saken for vår del.

– Hvilke konsekvenser tror du denne dommen vil få for distrikter i området?

– De konsekvensene er at hvis man er uenig i bruksregler, beitegrenser, distriktsgrenser og sonegrenser, så må man gå til domstolen selv for å få avklart sine rettigheter. Hvis det er slik at domstolen kommer til at rettighetsgrensene ikke samsvarer med beitegrensene, så å vi endre beitegrensene. Men utspillet ligger nå egentlig hos distriktene. De må selv avklare rettighetene, det er ikke vi som må avklare dem.

– Det viktigste er ro og forutsigbarhet

Aarseth sier det er opp til partene om de vil anke saken.

– Det må landbruksdepartementet avklare for vår del, og så må siidaen avklare det sammen med sin advokat. De har en frist på seg på et halvt år til å fremme saken for domstolene for å få anerkjent rettigheter. Hvis de ikke gjør det så betyr det jo av vi har rett til å drive dem tilbake over grensa til neste vinter. Det viktigste nå er at vi får ro og forutsigbarhet i forhold til beitebruken.