Hopp til innhold

For 34 år siden var hun ikke velkommen, nå åpner Stortinget dørene for henne

Som liten jente var hun med på å sloss for de samiske rettighetene da hun var med samekvinnene som okkuperte statsministerens kontor. 34 år senere er Ellen Kristina Saba tilbake i Norges maktkorridor.

Ellen Kristina Saba

Sametingsrepresentant, Ellen Kristina Saba (H), på Stortinget.

Denne gangen som sametingsrepresentant for Høyre. Anledningen er at Sametinget nå har sin plenumsuke i Stortinget.

– Det er litt spesielt at Sametinget får ha sin plenumsuke på Stortinget, og det er også veldig godt å komme hit. Vi føler oss godt tatt i mot og ivaretatt. Det er en god følelse å være her og vi føler oss ikke i veien, sier Ellen Kristina Saba

For 34 år siden var det annerledes. Ellen Kristine Saba var med på å okkupere kontoret til statsminister Gro Harlem Brundtland 6. februar 1981. Den gang var hun bare fem år gammel. De 13 samiske kvinnene som okkuperte Brundtlands kontor i regjeringsbygningen i 19 timer, var mer eller mindre aktive aksjonister i Altasaken (se faktaboks). Til slutt hentet politiet samekvinnene ut av kontoret.

14 samekvinner møter statsministeren

Samekvinnene som møtte statsminister Gro Harlem Brundtland (enden av bordet) og kommunalminister Harriet Andreassen (t.h. for Gro) i formiddag, har okkupert møterommet ved statsministerens kontor. De 14 kvinnene har besluttet å bli sittende på møterommet ved statsministerens kontor inntil deres krav blir hørt. Fem år gamle Ellen Kristina Saba sitter og tegner.

Foto: Tom A. Kolstad / Scanpix/Aftenposten

– Stor forskjell å være her nå

Altasaken var spiren til at Sametinget ble opprettet i 1989. Nå er det første gang at Sametinget holder plenumsmøte i Stortingsbygget. Det er i anledning Sametingets 25-årsjubileum at Stortinget har invitert Sametinget til å avholde én av sine fire årlige plenumssamlinger i stortingsbygningen.

Ellen Kristina Saba sier det er stor kontrast å være i Oslo nå i forhold til da.

– Da var vi ikke i varmen, da var vi påtrengende. Det samiske samfunnet opplevde å ikke bli hørt. Vi kom ingen vei med våre problemer og hindringer i samfunnslivet nordpå. Samene følte at myndighetene jobbet mot det samiske samfunnet og samenes interesser. I dag er det motsatt.

Nå mener Saba at de har god gehør fra de statlige myndigheter og det norske samfunnet, og forholdet blir bare bedre og bedre.

– For bortimot 40 år siden var det ikke lett å gå i disse korridorene, alt var så komplisert, men i dag er det ikke slik. For 34 år siden låste de dørene foran oss, i dag åpner de dørene for oss. De sier velkommen. Det er en stor forskjell.

– Stor betydning

Saba synes det har en stor betydning at Sametinget har plenumsmøte på Stortinget.

– Jeg tror det er av stor betydning spesielt for stortingspolitikerne, de blir kanskje mer interessert i den samiske politiske verden. De ser kanskje at sametingspolitkerne har sine kampområder, sine hjertesaker. Vi blir kanskje bedre venner av å være her, og det å ha god dialog med stortingspolitkere og myndigheter er en god arbeidsmetode for å få frem budskapet om de samiske dilemmaer vi har i dag, sier Saba.

Korte nyheter

  • Näkkäläjärvi mielde presideantta virgáiálgindoaluin

    Odne lágiduvvui Suoma dásseválddi presideanta virgáiálgin. Dohko lei Sámedikki ságajođiheaddji Pirita Näkkäläjärvi maid bovdejuvvon.

    Suopma oaččui virggálaččat ođđa dásseválddi presideanta bearjadaga njukčamánu 1. beaivve, go Alexander Stubb álggii virgái.

    Virgáiálgima ávvudoalut lágiduvvojedje Riikkabeaiviesus ja Presideantašloahtas.

    – Sámediggi giitá bovdehusas. Lea stuorra gudni ovddastit Suoma sápmelaččaid dásseválddi presideanta allaárvvot virgáiálgindoaluin. Sámediggi sávvá presideanta Alexander Stubbii olu lihku boahttevaš bargui ja lea gearggus doarjut barggu heivvolaš vugiiguin boahttevuođas, dadjá ságajođiheaddji Näkkäläjärvi.

    Pirita Näkkäläjärvi, leder i det finske Sametinget.
    Foto: Vesa Toppari / Yle
  • Háddjanan Kárášjoh-áššis: – Sámit sámiid vuostá

    Nordkalottfolket bellodaga párlamentáralaš jođiheaddji, Toril Bakken Kåven, oaivvilda ahte Kárášjoht-ášši ii leat dáistaleapmi vuoigatvuođaid alde, muhto nággu sápmelaččaid gaskkas.

    – Dát lea vuosttažettiin háddjaneapmi, mas sápmelaččat leat sápmelaččaid vuostá. Dás leat oainnat muhtin sápmelaččat masset vuoigatvuođaideaset go muhtin elihtasápmelaččat gis ožžot vuoigatvuođaid, čuoččuha Kåven.

    Nordkalottfolket lea maŋimuš jagiid áigge vuoitán olu jienaid dainna go oaivvildit, ahte buohkain galggašedje leat dat seammá vuoigatvuođat.

    Toril Bakken Kåven
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • – Heldigvis er det ikke FeFo som skriver Karasjoks historie

    Ordføreren i Karasjok, Svein Atle Somby (Ap), sier han underer seg over påstandene Finnmarkseiendommens (FeFo) advokater kommer med under Høyesteretts behandling av Karasjok-saken.

    – Rettssakens første tre dager er FeFo-dagene. Da fortelles FeFo sine narrativer og historier. Jeg må si at heldigvis er det ikke FeFos advokater eller FeFo som skriver Karasjoks historie, sier Somby.

    FeFos advokat Frode Andersen Innjord har i dag lagt frem FeFos versjon av Karasjoks historie. Hans påstand er at de første fastboende i Karasjok var kvenske nybyggere.

    – Kvenene var de som bodde i Karasjok i 1751. Samene som var i området, var reindriftssamer, men de bodde ikke i Karasjok, hevder Innjord.

    I 1751 ble grensen mellom Sverige (m/Finland) og Norge fastsatt. Grensen ble også trukket gjennom samiske områder.

    – Historien må fortelles slik historien er. Det som er fortalt i løpet av disse to dagene av FeFos advokater passer liksom ikke helt i mitt hode, sier Somby.

    Samtidig skryter Somby av dommerne i Høyesterett fordi de hele tiden er så aktive og stiller gode spørsmål.

    – Det er nok derfor de er Høyesteretts-dommere fordi de har så mye kunnskaper om disse sakene, sier Somby.

    Loga sámegillii

    Svein Atle Somby
    Foto: Torgeir Varsi / NRK