Hopp til innhold

Øde bygder har igjen fått lys i husene

Flere og flere flytter fra Finnmark, men i Tana har unge etablerere skapt nytt håp i små bygdesamfunn.

Loga sámegillii.

Andreas Gundersen

FLYTTET FRA OSLO TIL TORHOP: – Se på denne fine plassen, her vil jeg bo, sier Andreas Gundersen.

Foto: Harry Johansen / NRK

Det blir flere folk i Norge, unntatt i Nord-Norge. Her bor det nå 800 færre personer enn i fjor.

I de 18 kommunene som ligger geografisk i Finnmark, har folketallet gått ned med 751 personer fra 3. kvartal 2020 til 3. kvartal 2021.

Andreas Gundersen er musiker, og har kjøpt huset til sin avdøde bestemor.

Ida Helen Skum Svendsen og Ari Solbakk er fiskere, og har nettopp flyttet inn i nytt hus.

Hva har de til felles?

Mens de fleste velger å forlate små bygdesamfunn, så har Ida, Ari og Andreas valgt en helt annen vei. De har flyttet til bygdene som andre forlater.

Andreas flyttet fra hovedstaden til en liten bygd i Tanafjorden i Øst-Finnmark.

Her har han planer om å lage musikk. Torhop er hans hjem nå, og her nyter han arbeidsroen.

Andreas Gundersen
– Jeg vil jobbe med kunst på en fredelig og vakker plass som dette, sier han.
Da bestemor døde, kjøpte jeg huset hennes, sier Andreas.

Ordføreren er fornøyd

I Tana kommune med 2832 innbyggere er ordfører Helga Pedersen glad for at det igjen er blitt lys i husene på bygda, selv om også kommunen opplever nedgang i folketallet.

Ordfører i Tana, Helga Pedersen

GLAD: Ordfører Helga Pedersen ønsker flere innbyggere velkommen

Foto: Sidsel Vik / NRK

– Jeg håper at flere unge vil flytte til bygdene. Vi skal bygge fiber, slik at folk både kan bo og jobbe her, sier Pedersen.

Hun bor selv i den lille bygda Gárgogeahči i Vestertana.

– Jeg syns det er fint å bo ved havet. Her er det stor frihet og godt å leve. Jeg hører ofte at det er langt fra bygdene til kommunesenteret. Her er det ikke langt ti Tana bru, og Oslo er også bare et par timers reise unna, sier Pedersen

Planer for fremtiden

Andreas vil bygge seg et 100 m² stort lydstudio.

– Da får jeg jobbe med musikk og nyte denne fine fjorden, sier han.

Andreas er ikke den eneste som har valgt å flytte til Torhop. Det siste året har folketallet i denne lille sjøsamiske bygda økt med fem personer. Det betyr at folketallet har gått opp med over 30 prosent.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli fisker

På andre siden av fjellet ligger Smalfjord. Dit har det ikke flyttet nye folk på 30 år. Ikke før i høst.

Ida Helene og Ari har ingen tilknytning til Smalfjord, men valgte likevel å flytte dit.

Ida Helen Skum Svendsen og Ari Solbakk

– Vi fikk båtplass ganske billig, og da var det lett å flytte, sier Ari.

Mot strømmen

De flyttet til Smalfjord, en liten bygd ved Tanafjorden.

Fiskebåt, Ari Solbakk og Ida Helen Skum Svendsen

De kjøpte seg fiskebåt.

Ida Helen Skum Svendsen

– Da jeg bodde i London, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli fisker, sier Ida lattermildt

Livet kan plutselig ta en ny vending. Båt og fjordfiske er nå deres nye hverdag.

– Jo flere folk, jo bedre

Ida, Ari og Andreas har valgt annerledes enn de fleste. Det siste året har 3200 personer fra Nord- Norge flyttet sørover.

Andreas angrer ikke.

Han sitter på kontoret og ser utover fjorden

– Se på denne fine plassen, her vil jeg bo, sier han.

Gohppi

Torhop i Tana kommune.

Foto: Harry Johansen / NRK

Ordføreren er glad for at folk velger å flytte til Tana kommune.

–Jeg ønsker flere velkommen hit. Jo flere folk, desto artigere er det å bo her, sier Pedersen.

Korte nyheter

  • Musikk viktig for henne da hun skulle lære seg samisk

    Lågå julevsábmáj.

    Musikk ble viktig for Kajsa Balto da hun skulle lære seg samisk. Hun tror at samisk sang i musikktimene på skolen kan få flere til å lære seg språket.

    – Samiske sangtekster er veldig lette å lære seg. Så vil jeg tro at det er bra måte å øve lyder og uttale på. Musikk har for meg vært en måte å styrke mitt eget språk, sier Balto.

    På Alstad ungdomsskole i Bodø går det mest i engelske og norske låter i undervisningen. Men de tror musikk kan være til god hjelp for å lære samisk.

    – Jeg tror det er lettere enn å lære bare ved å skrive og lese hele tiden, sier Erik Cornelius Aira Amundsen

    – Det hadde vært kult, legger han til.

    Dette får støtte fra forskerhold. Nora Bilalovic Kulset er musikkforsker ved NTNU. Hun mener sang er nyttig for å lære et nytt språk.

    – Du lurer språket inn i hjernen. For du øver deg på språk uten å vite det. Og det er tusenvis av fordeler med å synge når du skal lære deg et språk, sier Kulset.

  • Musihkka ájnas gå galgaj gielav oahppat

    Musihkka sjattaj ájnas Kajsa Baltoj gå galgaj sámegielav vas oahppat. Suv mielas máhttá sámegiela lávllom musihkkatijmajn skåvlån oadtjot ienebujt gielav oahppat.

    – Sámegiela lávllomtevsta l álkke oahppat. Árvvedav la buorre vuohke gåktu jienajt ja javllamusájt hárjjidallat, javllá Balto.

    Alstad nuorajskåvlån Bådåddjon åhpadi ienemusát ieŋŋilsgiela ja dárogiela lávllomtevstajt musihkkaåhpadusán. Valla oahppe jáhkki musihkka luluj buorre viehkken sámegielav åhpatjit.

    – Jáhkáv la álkkep ienni gå agev oahppat tjállema ja låhkåma baktu, javllá Erik Cornelius Aira Amundsen.

    – Dát lij galla læhkám kult, javllá sån dan birra jut lij læhkám buorre sámegielav oahppan musihka baktu.

    Dássta oadtju dårjav åtsådiddjes. Nora Bilalovic Kulset la musihkkaåtsådiddje NTNU:an. Suv mielas lávla máhtá liehket ávkken gå la oahppamin ådå gielav.

    – Gielav njága vuojŋŋama sisi. Danen gå hárjjidalá váni diedek. Ja de li moadda buorre ávkke lávllagijn gå gielav galga oahppat, subtsas Kulset.

    – Musihkka l munji læhkám vuohke ietjam gielav nannitjit, subtsas Balto.

  • Ella Marie maŋen subtsastittjat mij dá váhko la dáhpaduvvam

    Bård, Isalill ja Johan aktan guokta sluogas guossij tjoahkkájgiessi ájnnasamos ássjijt dunji TV-sáddagin «Nytt på nytt». Ja vahkkusasj oassen la artissta Ella Marie Hætta Isaksen ja ekonåvmmå Per Valebrokk guossen.

    Gehtja sáddagav kloahkka 21.05 iehkedis NRK1:an jali ehpan NRK TV:an.

    Kan Asker lokke de rike til seg dersom de senker formueskatten?