Øde bygder har igjen fått lys i husene

Flere og flere flytter fra Finnmark, men i Tana har unge etablerere skapt nytt håp i små bygdesamfunn.

Loga sámegillii.

Andreas Gundersen

FLYTTET FRA OSLO TIL TORHOP: – Se på denne fine plassen, her vil jeg bo, sier Andreas Gundersen.

Foto: Harry Johansen / NRK

Det blir flere folk i Norge, unntatt i Nord-Norge. Her bor det nå 800 færre personer enn i fjor.

I de 18 kommunene som ligger geografisk i Finnmark, har folketallet gått ned med 751 personer fra 3. kvartal 2020 til 3. kvartal 2021.

Andreas Gundersen er musiker, og har kjøpt huset til sin avdøde bestemor.

Ida Helen Skum Svendsen og Ari Solbakk er fiskere, og har nettopp flyttet inn i nytt hus.

Hva har de til felles?

Mens de fleste velger å forlate små bygdesamfunn, så har Ida, Ari og Andreas valgt en helt annen vei. De har flyttet til bygdene som andre forlater.

Andreas flyttet fra hovedstaden til en liten bygd i Tanafjorden i Øst-Finnmark.

Her har han planer om å lage musikk. Torhop er hans hjem nå, og her nyter han arbeidsroen.

Andreas Gundersen
– Jeg vil jobbe med kunst på en fredelig og vakker plass som dette, sier han.
Da bestemor døde, kjøpte jeg huset hennes, sier Andreas.

Ordføreren er fornøyd

I Tana kommune med 2832 innbyggere er ordfører Helga Pedersen glad for at det igjen er blitt lys i husene på bygda, selv om også kommunen opplever nedgang i folketallet.

Ordfører i Tana, Helga Pedersen

GLAD: Ordfører Helga Pedersen ønsker flere innbyggere velkommen

Foto: Sidsel Vik / NRK

– Jeg håper at flere unge vil flytte til bygdene. Vi skal bygge fiber, slik at folk både kan bo og jobbe her, sier Pedersen.

Hun bor selv i den lille bygda Gárgogeahči i Vestertana.

– Jeg syns det er fint å bo ved havet. Her er det stor frihet og godt å leve. Jeg hører ofte at det er langt fra bygdene til kommunesenteret. Her er det ikke langt ti Tana bru, og Oslo er også bare et par timers reise unna, sier Pedersen

Planer for fremtiden

Andreas vil bygge seg et 100 m² stort lydstudio.

– Da får jeg jobbe med musikk og nyte denne fine fjorden, sier han.

Andreas er ikke den eneste som har valgt å flytte til Torhop. Det siste året har folketallet i denne lille sjøsamiske bygda økt med fem personer. Det betyr at folketallet har gått opp med over 30 prosent.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli fisker

På andre siden av fjellet ligger Smalfjord. Dit har det ikke flyttet nye folk på 30 år. Ikke før i høst.

Ida Helene og Ari har ingen tilknytning til Smalfjord, men valgte likevel å flytte dit.

Ida Helen Skum Svendsen og Ari Solbakk

– Vi fikk båtplass ganske billig, og da var det lett å flytte, sier Ari.

Mot strømmen

De flyttet til Smalfjord, en liten bygd ved Tanafjorden.

Fiskebåt, Ari Solbakk og Ida Helen Skum Svendsen

De kjøpte seg fiskebåt.

Ida Helen Skum Svendsen

– Da jeg bodde i London, hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli fisker, sier Ida lattermildt

Livet kan plutselig ta en ny vending. Båt og fjordfiske er nå deres nye hverdag.

– Jo flere folk, jo bedre

Ida, Ari og Andreas har valgt annerledes enn de fleste. Det siste året har 3200 personer fra Nord- Norge flyttet sørover.

Andreas angrer ikke.

Han sitter på kontoret og ser utover fjorden

– Se på denne fine plassen, her vil jeg bo, sier han.

Gohppi

Torhop i Tana kommune.

Foto: Harry Johansen / NRK

Ordføreren er glad for at folk velger å flytte til Tana kommune.

–Jeg ønsker flere velkommen hit. Jo flere folk, desto artigere er det å bo her, sier Pedersen.

Korte nyheter

  • Davvin eanet mánáin RS-virus

    Dál gevvet eanet mánát buohccivissui RS-virus geažil, go dan maid ovdal dahke, dan čállá Avisa Nordland. Dat man olu mánát leat buohcciviesuin, dat rievddadallá vahkkus vahkkui, otne leat vihtta máná buohcciviesus, dadjá Nordlánddabuohcciviesu Mánáidklinihka klinihkkahoavda, Anita Kvarsnes. Romssas ledje mannán vahkkus logi máná oktanaga buohcciviesus RS-virus geažil.

    Nordlandssykehuset
    Foto: Sondre Skjelvik / NRK
  • 4100 ođđa koronanjoammuma

    Maŋemus jándoris registrerejedje badjel 4100 ođđa koronanjoammuma Norggas. Dat lea 1200 eanet go dan maid registrerejedje seamma beavvis mannan vahkkus. Ikte ledje 295 koronabuohcci buohccivesuin, ja dat 33 eanet go dan maid ledje ovdal vahkkoloahpa.

    Koronatesting på grensestasjonen på Magnormoen.
    Foto: Ann-Kristin Mo
  • Ole Larsen Gaino er død

    Joiker og historieforteller Ole Larsen Gaino er død, 88 år gammel. Han fikk Áillohaš-prisen i 1995, deltok i Sámi Grand Prix sju ganger og har gitt ut seks joike- og historiealbum. Han fikk også Folkelarm-prisen i 2009 sammen med Johan Sara jr.

    Det sies at Gaino kunne flere hundre joiker.

    – Han var som en joik. Kvitret og kvitret med joik, og forlot verden med joiken. En stor, stor mester har forlatt oss, sier Sara jr.