Hopp til innhold

Duodjiutøvere får ikke godkjent regnskapene

Sametinget vurderer å stoppe driftsstøtten til de duodjiutøverne som ikke tilfredsstiller rapporteringskravene.

Duodji

Samiske håndverkere kan miste driftsstøtten hvis de ikke klarer å bekrefte hva de har brukt støtten til.

Foto: Maret Inger A. Anti

Sametinget har brukt et eksternt regnskapsfirma til å se over regnskapene som duodjiutøverne har levert Sametinget.

Regnskapsfirmaet plukket ut ti tilfeldige driftsstøttemottakere for å vurdere innrapporteringen. Ni av disse ti duodjiutøverne hadde et regnskap å vise til.

Resultatet var at kun to av de ni regnskapene ble godkjent.

Beholde støtten

Det betyr i praksis at duodjiutøvere som har fått driftsstøtte av Sametinget ikke klarer å dokumentere hva de har brukt støtten til. Nå vurderer Sametinget å stoppe driftsstøttene.

Tirsdag møtte sametingsråd Silje Karine Muotka representanter for duodjiorganisasjonene for å drøfte denne utfordringen.

Spørsmålet var om de med underkjente regnskaper skal få beholde støtten.

Et kjent problem

Sametinget bevilger årlig seks millioner kroner i driftsstøtte til samiske duodjiutøvere.

Rapporten viser at en stor del av duodjiutøverne som i dag mottar driftstilskudd, i større grad driver videresalg av innkjøpte produkter, enn salg av egenprodusert og tradisjonell duodji.

Regnskapsføring og salgsdokumentasjon er også vurdert som svært mangelfull.

En liknende gjennomgang i 2012 for regnskapsåret 2010 viste tilsvarende mangler.

Silje Karine Muotka

Rådsmedlem Silje Karine Muotka sier at det kan skje at samiske duodjiutøvere ikke får driftsstøtte.

Foto: Lisa Marie Anti / NRK

– Det vi skal gjøre nå er å gå inn i hver enkelt sak og se på hva som er utfordringen knyttet til den hver enkelte. Men et resultat kan dessverre være at det ikke vil bli utbetalt driftsstøtte i denne omgangen, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka.

Foreslår å utestenge verstingene

Sametinget og duodjiorganisasjoner har laget en næringsavtale hvor tradisjonelle samiske håndverkere får driftsstøtte.

En håndtverker kan få driftsstøtte på opptil 150.000 kroner og da må håndtverkeren selge duodji for 50.000 kroner.

De som har fått driftsstøtte skal fremlegge regnskap og de skal også registrere bedriften.

Nå foreslår duodjeorganisasjonene at Sametinget ikke deler ut penger til de som ikke følger retningslinjene.

Marit Guttorm Graven

Leder for næringsorganisasjon for duodjiprodusenter, Marit Guttorm Graven.

Foto: Jan Tore Trysnes / NRK

– Når det er snakk om offentlige midler, så kan man jo ikke utbetale tilskudd til de som ikke har rett til det, sier leder for duojáriid ealáhussearvi/næringsorganisasjon for duodjiutøvere Marit Guttorm Graven.

– Så deres organisasjon vil be Sametinget om å ikke utbetale tilskudd til de som ikke følger retningslinjene?

– Ja, hvis de ikke har rettsmessig krav på tilskudd, så mener vi at det ikke skal utbetales tilskudd, sier Guttorm Graven.

Vil ha løsning på problemet

Leder av Landsorganisasjonen Sami duodji, Elin Larsen, sier at de støtter Guttorm Graven og Sametinget.

Elin Larsen

Leder av Landsorganisasjonen Sami duodji, Elin Larsen sier at organisasjonen støtter Guttorm Graven og Sametinget.

Foto: Erlend Leithe / NRK

– Vi støtter fullt opp det som Marit Guttorm Graven sier, og det samme som Sametinget sier, forteller Larsen.

– Frykter dere at hele næringsavtalen kan ryke på grunn av disse rapportene og resultatene som foreligger der?

– Nei, vi frykter ikke at næringsavtalen skal bli lagt til sides og forsvinne, sier hun.

Roser organisasjonene

Sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka sier at de ikke vil løfte pekefinger mot organisasjonene.

– Jeg syns ikke det er grunn til å løfte pekefinger mot organisasjonene. De er tvert imot våre beste partnere i å gjennomføre tiltak som hever kvaliteten og som fremmer næringsdelen ut av duodji. Det er det denne avtalen skal virke til.

– Det er heller ikke noen intensjoner om å avvikle næringsavtalen, det er deler av avtalen som fungerer og som vi kommer til å diskutere videre, sier Muotka.

Nå ønsker Muotka å fremme saken for drøftinger i Sametingets plenum.

– Vi vet nok til at vi må gjøre noe. Nå inviterer vi duodjiorganisasjonene til en prosess for å se på hvilke alternativer som finnes. Vi har et felles mål med næringsavtale. Det er å styrke de duodjiutøverne som ønsker å utvikle sitt kunsthåndverk til lønnsom næring, understreker Muotka.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.