Hopp til innhold

Fokus på urfolksungdom i FN: – Vi er fremtiden

Loga sámegillii.

Leder for ungdomsrådet på Sametinget på finsk side, Rosa-Máren Juuso (19), har reist til New York for å delta på FNs permanente forum for urfolkssaker.

Forumet arrangeres for 23. gang, og i år er det et særlig fokus på urfolksungdom. Juuso mener det er viktig å få møte andre unge urfolk fra hele verden.

– Jeg synes det er viktig å bli kjent med andre unge urfolk, og vi har innsett at vi har mye til felles når det kommer til levesett.

Hun synes det er bra at samisk ungdom får anledning til å reise til møteplasser som FN for å ta opp saker som engasjerer dem.

– Ungdommen er fremtiden, og hvis ikke vi setter ungdommenes saker på dagsorden, hvem gjør det da?, spør ungdomsrepresentanten.

Nå arrangeres FNs permanente forum for urfolkssaker i New York. Lurer du på hva det er? Se her.

Korte nyheter

  • Besse fas ruoktot

    Ássit geat šadde guođđit ruovttuideaset ikte eahkes, Sáččá suohkanis Romssas, besse fas ruoktot iđđes. Sii fertejedje vuolgit go báikkis njirai eanan ja geađggit. Dál leat geologat árvvoštallan ja gávnnahan ahte guovlu lea oadjebas.

    Dáhpáhusa geažil ii roasmmohuvvan oktage.

  • Čađahit dutkama borgguheami birra

    Buohkat geat leat boarráseappot go 40 jagi Trøndelágas bovdejuvvojit dál searvat dutkamii borgguheami ja eallinvugiid birra. Ulbmil lea gávnnahit geas lea alimus riska oažžut geahpesborasdávdda.

    Jus leat borgguhan 100 sigareahta eallinagi čađa, de sáhtát searvat, čállá Adresseavisen.

    – Ulbmil lea gávdnat dan buoremus ja eanemus dárkilis kalkuláhtora mii sáhttá meroštallat makkár jáhkehahttivuohta lea ahte oažžut geahpesborasdávdda, nu ahte mii boahtteáiggis sáhttit fuomášit borasdávdda árrat ja dálkkodanmuttus, dadjá Oluf Dimitri Røe, NTNU-professor ja Levanger Sykehus váldodoavttir.Jearaldat searvat sáddejuvvo buohkaide geat leat badjel 40 jagi, Digipost bokte - ja vástidit dan ádjána unnit go vihtta minuhta.

    Leat 240.000 olbmo Trøndelágas geat bivdojuvvojit searvat iskkadeapmái.

    (NTB)

    En røyk stumpes i askebegeret.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget