– Vanskelig å føle seg inkludert

– Man er jo godt mottatt, men det å ikke kunne samisk går også på det å ikke føle seg ordentlig inkludert. Det er et stort savn å ikke bruke samisk aktivt i hverdagen slik som andre kan, sier Linda Øverli Nilsen til NRK Sápmi.

28-åringen har vokst opp i Kautokeino som norskspråklig. Hun forstår mye av det samiske språket, men snakker ikke det selv i hverdagen. Hjemme er norsk hovedspråket. Linda Øverli Nilsen ønsker at hennes egen sønn som nå går i 3. klasse på barneskolen, skal kunne lære seg godt nok samisk slik at han en dag kan bo i Kautokeino som tospråklig.

– Jeg bekymrer meg for framtida. Jeg har selv erfart hvor vanskelig det er å ikke kunne samisk i Kautokeino og jeg vil ikke at min sønn skal måtte oppleve det samme.

Samisk kun én time i uka

Sønnen hennes gikk i samisk barnehage i Alta før familien flyttet tilbake til Kautokeino. Da gjennomgikk sønnen en språktest som viste at han kunne nok samisk til å begynne i samisk klasse på barneskolen. Men etter to år i samisk klasse, ble det oppdaget at sønnen ikke klarte å henge med da all undervisning foregikk på samisk. I høst i fjor måtte Linda flytte sønnen sin over til norsk klasse, hvor han siden da har hatt samisk kun én time i uka. Det er altfor lite, mener mor Linda Øverli Nilsen.

– Tenk når elevene kommer på ungdomsskolen, da vil norsktalende og samisktalende barn blandes og undervisningen vil foregå på både samisk og norsk. Da vil ikke de norsktalende barna kunne henge med i samiskundervisninga. Jeg vil at mitt barn skal ha nok faglig bagasje med seg at han kan klare seg på ungdomsskolen, sier hun til NRK Sápmi.

Vurdert å flytte

Nå mener hun at det er på tide å rette et fokus på de mange norsktalende barna som vokser opp i samiske områder da hun mener at det altfor lenge har vært en skjult problematikk. For henne er situasjonen så ille at familien har vurdert å flytte vekk fra Kautokeino.

– Vi håper selvsagt at vi kan bli her, men det er en reell situasjon for oss i dag at det med tanke på samiskundervisninga, er vanskeligere for min sønn å være norsktalende her. For oss foreldre er det også vanskelig, sier Linda Øverli Nilsen, men understreker at dersom familien vil flytte, så vil også andre faktorer spille inn.

Også den samiske avisa Ávvir har skrevet om denne saken.

– Ikke opp til skolen å bestemme

De fleste barna ved barneskolen i Kautokeino har samisk som undervisningsspråk. I dag er det 14 elever ved barneskolen som har norsk som hovedspråk, noe som er det høyeste antallet norskspråklige elever på lenge.

Rektor Bodil Utsi Vars ved Kautokeino barneskoler sier til NRK Sápmi at skolen må forholde seg til fastsatte timetall og sier at barn med norsk som undervisningsspråk, har per i dag to timer samiskundervisning i uka. Utsi Vars sier at det er tilsvarende likt for barn med samisk som undervisningsspråk, de har norskundervisning to timer i uka. Men hun er enig i at det ikke er nok for å gjøre barna tospråklige.

– Det skulle selvsagt vært flere undervisningstimer for å styrke språket, men det er ikke opp til skolen å bestemme. Også hjemme må man jobbe aktivt for språket og sørge for at barnet har naturlige arenaer der man kan snakke samisk. Skolen alene kan ikke sørge for tospråklige barn, sier rektor Bodil Utsi Vars.

Norsk vinner over samisk

Rektoren sier at de forsøker å gjennomføre ulike tiltak som skal hjelpe barna å bli tospråklige, ved å slå sammen grupper med norsk- og samiskspråklige barn i praktiske fag som duodji og gym. Men det er utfordrende fordi norsk som oftest vil dominere.

– Vi ser at dersom det er noen elever som snakker bedre norsk enn samisk, så vil barna under lek snakke norsk til hverandre. Samisk er allered et sårbart språk, så vi havner i et dilemma der, sier Utsi Vars.

Hun trekker frem som et eksempel der norsk lovgivning beskytter og fremmer norsk i tilfeller der ikke-norskspråklige barn får ekstraressurser for å lære seg norsk, mens den samme lovgivningen ikke beskytter samisk.

– Det er kanskje på tide å se på lovverket hvordan man skal kunne beskytte og fremme også det samiske språket. Det er på tide å se om dette er godt nok.

– Begrepene forsvinner

Bodil Utsi Vars har vært lærer i 20 år og rektor i 18 år. Hun ser at det samiske språket stadig blir svakere i skolehverdagen. Samisken som elevene snakker seg imellom, blir stadig dårligere.

– Spesielt ser vi at mange samiske begreper forsvinner. Vi har jo en dårlig læremiddelsituasjon i samiske skoler, noe som selvsagt har innvirkning på dette.

• Les også: – Samiske barn stiller dårligere
• Les også: – Hvem tar ansvar for det samiske språket?
• Les også: Samisk skole underviser på norsk
• Les også: Skeptiske til samiske mattebøker