Hopp til innhold

Realfag ruler i Hammerfest

I fjor valgte 10 elever realafagslinjen på Hammerfeste videregående skole. I år er de 27. Dette gleder oljebransjen.

Workshop på Barentshavkonferansen 2012.

Workshop på Barentshavkonferansen 2012 i Hammerfest.

Foto: Marja-Elina B.Varsi / NRK

– Det er fantastisk! – Det er akkurat det vi trenger, sier fagsjef i Norsk Industri Jørn Sund-Henriksen.

Han har ansvaret for rekrutteringen i bedriften og var en av foreleserne under workshop på Barentshavkonferansen i Hammerfest i går.

LES OGSÅ: Barentshavkonferansen 2012

LES OGSÅ: – Uante muligheter åpner seg i Barentshavet

Skygger unna realfag

Det vakte stor begeistring hos konferansedeltakerne da rektor ved Hammerfest Videregående skole, Marianne Siversten Næss, redegjorde for elevtallet på realfagslinjen. I år har de nemlig opplevd at antall elever som har valgt å lese matte og fysikk har økt med 17 elever i forhold til forrige skoleår, slik at realfagsklassen nå teller 27 elever.

Trenden er nemlig en helt annen ellers i fylket.

Ifølge tall Sund-Henriksen presenterte under gårsdagens workshop var det i 2011 kun 13 elever i Vest-Finnmark som var kvalifisert til å søke ingeniørutdanning. Kun tre av disse søkte. Samtidig faller 75 % av guttene av lasset på yrkeslinjen i den Videregående skolen i Finnmark.

– Det langsiktige problemet er at det er færre og færre som velger avansert matematikk på videregående skole, sier Sund-Henriksen.

– Dermed er det færre som er kompetente til å søke ingeniørutdanning, noe som vi i denne bransjen trenger sårt, sier han.

Hammerfest

Melkøya utenfor Hammerfest i Vest-Finnmark. Det er vel 160 ansatte på Statoils gassanlegg på Melkøya.

Foto: Allan Klo/NRK

Rift om kvalifiserte søkere

Oljeindustriens aktører hadde møtt mannsterke opp på Barentshavkonferansens første del, for å drøfte kompetanseheving i oljeindustrien i nord. Blant deltakerne var bedrifter som Statoil, Eni Norge og Norsk Industri representet.

Beskjeden var klokkeklar. Det er stor mangel på fagfolk i bransjen, spesielt i Nord-Norge, noe som vekker bekymring.

– Generelt trenger industrien i Norge fryktelig mange ingeniører og realister, men den store veksten fremover kommer til å være i Nord-Norge, sier Sund-Henriksen.

Først og fremst kommer det til å være vekst innen olje-og gass, gruvedrift og fornybar energi, og ingeniørstudenter har en lys framtid tror han:

–De som har søkt ingeniørutdanning i år, som er flere enn noensinne, kan vi garantere to til tre jobber hver, sier Sund-Henriksen.

LES OGSÅ: - Må hente utenlandsk ungdom

Vektlegger yrkesveiledning

Rektor ved Hammerfest Videregående skole, Marianne Sivertsen Næss, mener en bevisstgjøring av hvilke behov samfunnet har, er viktig for å få elever til å velge også realfag.

Marianne Sivertsen Næss

Marianne Siversten Næss, rektor ved Hammerfest Videregående Skole.

Foto: Marja-Elina B.Varsi / NRK

– Vi har jobbet over tid for å bevisstgjøre om kompetansemangelen og realfagsmangelen, og nå ser det ut som om vi har nådd fram, sier hun.

Skolen er opptatt av at de unge får en utdanning som er i samsvar med behovet i samfunnet. Hun mener at ansvaret for å veilede de unge ligger hos alle; foreldre, bedrifter, næringsliv og skolen.

– Skolen har utmerket samarbeid med Statoil og Melkøya, som innebærer at elevene en gang i uken får være med på aktiviter og bruke de fasilitetene som bedriften har, og det er kjempeviktig, sier Sivertsen Næss.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK