Hopp til innhold

Fikk tilgang til bedriftskontoer som navnesøstra administrerer

– Sparebanken Nord-Norge har åpenbart litt vanskeligheter med å holde styr på hvem som er hvem i Sápmi. Det sier Ellen Inga Turi som fikk tilgang til bedriftskontoer i Kautokeino som hennes navnesøster fører regnskap for.

Ellen Inga Turi

Ellen Inga Turi i Kautokeino kom seg plutselig inn på kontoer på nettbanken som hennes navnesøster Elen Inga Turi i regnskapsbedriften Freda i Máze fører regnskap for.

Foto: Privat

Ellen Inga Turi i Kautokeino prøvde for en uke siden å logge seg inn nettbanken. Hun har konto i Sparebanken Nord-Norge. Men det var ikke hennes egen konto som dukket opp på skjermen, men bedriftskontoer i Kautokeino, som hun ikke har noe å gjøre med.

– Det skremte meg, forteller Turi, som ringte til banken med en gang og fortalte om saken.

– Veldig skremmende

I dag, en uke senere, skulle hun igjen inn i nettbanken sin. Akkurat det samme skjedde, og hun kom inn på bedriftskontoene igjen. Igjen måtte hun ringe banken.

Ifølge Turi spør da kundesenteret i banken henne om hun er den Ellen Inga Turi som jobber med regnskap i Freda. Turi svarte at det er det hennes navnesøster Elen Inga Turi som gjør. Da fikk hun til svar at det er det som er årsaken til at svikten har skjedd.

Turi er veldig overrasket over at hun får tilgang til bedriftskontoer som hennes navnesøster Elen Inga Turi i regnskapsbedriften Freda i Máze fører regnskap for.

– Banken skal jo ha veldig god sikkerhet. Man logger jo inn med bank-ID. Men at jeg plutselig skal få tilgang til andres kontoer bare fordi jeg har omtrent samme navn som en annen, er veldig skremmende. Det er skremmende at banken ikke skjekker personnummer, og bare helt uten videre gir meg tilgang til andres kontoer.

Turi hadde full tilgang til å gjøre hva som helst med kontoene til bedriftene.

– Jeg kunne sendt penger hit og dit. Tenk hva som kunne skjedd om det hadde vært en med uærlige hensikter som kom seg inn der.

Etterlyser bedre rutiner

Turi synes det er rart at banken ikke har bedre rutiner i forhold til folk som har samme navn eller omtrent samme navn.

– Jeg lurer på om de som heter Ola Hansen har samme problem. Sparebanken har åpenbart litt vanskeligheter med å holde styr på hvem som er hvem i Sápmi.

Turi er sint over at slikt kan skje, og har tenkt tanken å bytte bank.

– Jeg må la sinnet gå over før jeg bestemmer meg, sier hun.

Elen Inga Turi i regnskapsbedriften Freda i Máze forteller at hun også har vært i kontakt med Sparebanken Nord-Norge, men hun har ikke lyst å kommentere saken før hun vet hva som er årsaken til svikten.

Nils Martin Kristensen

Redaktør i GLR Nils Martin Kristensen er skremt over sikkerheten til banken.

Foto: Kjell Are Guttorm / NRK

– Skvetter noe vanvittig

Det var kontoen til blant annet GLR, nærradioen i Kautokeino, som Ellen Inga Turi kom seg inn i. Redaktør i GLR Nils Martin Kristensen er skremt over at slikt kan skje.

– Jeg skvetter noe vanvittig, Sparebanken Nord-Norge skryter av den fine sikkerheten på nettbanken, men det ser ikke ut til at det funker. Vi hadde aldri trodd at vanlige privatpersoner, som ikke engang prøver å hacke skal komme seg inn på vår konto.

– Hva tenker du om at det var navnesøstra til hun som styrer kontoen deres som kom seg inn?

– Når to stykker som heter Ellen Inga Turi i Kautokeino kommer seg inn på den måten, så sier det kanskje noe veldig alvorlig om sikkerhetsrutinene til Sparebanken Nord-Norge, fordi du skal ha fødselsnummer, passord og kodebrikke, som alle er forskjellige. Alle de tre har sviktet og det går bare på navn. I Kautokeino er vi relativt vant med at mange har likt eller ganske like navn, så det er skummelt.

Han sier at det skumle er at når man først kommer inn i kontoen, så kan man gjøre hva man vil.

– Det er skikkelig skummelt. Heldigvis så kjenner jeg Ellen Inga Turi, og hun kontaktet meg. Denne gangen var det ærlighet, men det kan man ikke vite neste gang, sier Kristensen, som forventer at banken tar grep som gjør at dette aldri skjer igjen.

Trond Hanssen

Konserndirektør for Sparebanken Nord-Norge i Finnmark Trond Hanssen beklager det som har skjedd.

Foto: SpareBank 1 Nord-Norge

– Beklagelig, og skal ikke skje

Trond Hanssen er konserndirektør for Sparebanken Nord-Norge i Finnmark. Han har blitt underrettet om saken og legger seg flat.

– Slikt skal ikke skje. Det er egentlig ikke noe annet å si. Jeg synes det er trist og veldig beklagelig.

Han sier at banken nå går igjennom hva som har skjedd.

– Det må jo være teknisk svikt, og ikke rutinesvikt. Men vi vil også gå igjennom om det er noe i forhold til interne rutiner som gjør at vi kunne avdekket dette selv, og mye tidligere.

Kan dette ha sammenheng med at de heter omtrent det samme?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Vi må la IT-folkene bruke litt tid og se hva som har skjedd.

Hanssen håper at kundene fortsatt har tillit til banken.

– Vi har mange tusen kunder og håper på fortsatt tillit. Kundene skal være trygge på at ingen andre har tilgang til kontoen deres. Vi er enige i at slikt ikke skal skje. Det er ikke hyggelig, sier Hanssen.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.