Hopp til innhold

Etterlyser bedre samarbeid mellom grensene

I dag ble Sametingets ungdomskonferanse avsluttet. Konklusjonen er at samiske ungdommer blant annet etterlyser større samarbeid mellom samiske utdanningsinstitusjoner over landegrensene.

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Arbeidsgruppen til Sametingets ungdomspolitiske utvalg la fram det samlede resultatet til de forskjellige arbeidsgruppene om hva de synes er viktig i temaet utdanning.

I resolusjonen etterlyser de et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i Norden, de vil at samisk ungdom skal lettere kunne ta hele eller deler av utdanningen i nabolandene.

- Det bør utarbeides en oversikt over hvilke samiske utdanninger som tilbys i Norden, dette for å gjøre det lettere å velge utdanning, sa arbeidsgruppa under presentasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Presentasjonen av resolusjonen

Presentasjonen av resolusjonen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

- Mindre hindringer av grensene

Nestleder Mats Jonas Pavall i SUPU sier at det er viktig at landegrenser ikke hindrer samisk ungdom i å ta den utdanningen de ønsker.

- Det bør ikke være slik at ungdom hindres i å ta en utdannelse i et annet land på grunn av for eksempel at de ikke får støtte til utdanningen, sier Pavall.

- Viktig å høre på de unge

Kirsti Guvsám

Kirsti Guvsám (NSR)

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrepresentant Kirsti Guvsám i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen på Sametinget var invitert til å delta på konferansen. Hun er godt fornøyd med konferansen.

- Dette har vært kjempeinteressant, og det er flott å se at det finnes så mange flinke samiske ungdommer, sier Guvsám.

Hun sier at slike konferanser er viktig fordi da får de kjennskap til unges syn i forskjellige temaer som de kan fremme på Sametinget.

Forskjellige samiske språk som valgfag

Et annet forslag i resolusjonen er at det bør være mulig å velge flere forskjellige samiske språk som valgfag på skolen. Det vil si at de som for eksempel har nordsamisk som morsmål skal få muligeten til å lære seg lule- eller sørsamisk.

Guvsám synes det er en god idé:

- Dette er et veldig viktig og godt forslag, sier hun.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.