Hopp til innhold

Anker veisaken

Reindriftsutøvere i Sør-Trøndelag anker nå tingrettens kjennelse om å ikke stanse byggingen av vei inn i Roltdalen nasjonalpark.

Veistrid i Selbu

Sør-Trøndelag tingrett stopper ikke utbygginga av den omstridte seterveien inn mot nasjonalparken Roltdalen i Selbu.

– Våre rettigheter er tilsidesatt og neglisjert. Vi ville ha en midlertidig byggestopp, men det fikk vi ikke. Derfor anker vi saken, sier leder i Essand reinbeitedistrikt, Aslak Brandsfjell.

Retten avslo reindriftas krav

Reinbeitedistriktet, Naturvernforbundet Sør-Trøndelag og Trondhjems Turistforening krevde en midlertidig stans i byggingen av bil- og traktorvei fra Kubjørga til Drøydalen inn mot Roltdalen Nasjonalpark i Selbu kommune. Veien skal brukes av landbruket til å frakte dyr om våren og høsten.

Saken har vært oppe i Trondheim tingrett, men retten avslo kravet om umiddelbar stans i veiarbeidet, og dømte reinbeitedistriktet, naturvernforbundet og turistforeningen til å betale 20.000 kroner i saksomkostninger til de saksøkte.

Det er ennå ikke kjent om Naturvernforbundet Sør-Trøndelag og Trondhjems Turistforening velger å gå videre med saken, opplyser advokat John Jonassen.

– Store konsekvenser

Leder i Sør-Trøndelag og Hedmark reinsamelag Lars Aage Brandsfjell, har tidligere uttalt til NRK Sámi Radio at veien med økt ferdsel vil gi store konsekvenser for reindriftsnæringen i området.

– Vi kan ikke bruke området i like stor grad som før. Reinsdyra vil trekke unna veien.


Skarvan og Roltdalen nasjonalpark inneholder et tilnærmet urørt fjell- og skogområde typisk for Trøndelag. Området er et av de største inngrepsfrie områdene i regionen, og inneholder en rekke interessante kulturminner, spesielt knyttet til kvernsteindrifta, skriver Direktoratet for naturforvaltning i sine nettsider.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK