Hopp til innhold

Frykter «hemmelige» møter med Sametinget

Et nytt forslag kan føre til at myndighetene må ha lovpålagte konsultasjoner med Sametinget. – Det er ikke snakk om forhandlinger som ikke tåler offentlighetens lys, svarer statssekretær fra Høyre.

Sametingets plenumssal

Kritikerne av konsultasjonstetten mener Sametinget nå vil få en formidabel økning av makt og innflytelse i alle saker som berører samiske forhold.

Foto: Denis Caviglia

Jarl Hellesvik

Jarl Hellesvik i organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd.

Foto: NRK

– Hvis regjeringen etterkommer lovforslaget vil dette føre til at man får en helt ny politisk ordning nord for Dovre, sier Jarl Hellesvik i organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd.

I dag er det slik at Sametinget har konsultasjoner i saker som berører samiske forhold. Det gjelder både med regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter.

Men nå er et nytt forslag lagt på bordet om at disse konsultasjonene også skal lovfestes.

Hellesvik mener Sametinget og samiske organisasjoner dermed vil få lovfestet rett til å drive «hemmelige» forhandlinger med statlige organer, fylkesting, og kommunestyrer.

– Det står i loven, sier Hellesvik.

Han betegner møtene som hemmelige, fordi han mener det er mangel på åpenhet i disse konsultasjonene.

Han trekker paralleller til da Finnmarksloven ble opprettet.

– I 2004 drev justisdepartementet hemmelige konsultasjoner med Sametinget om loven, og politiske miljø og vanlige folk fikk ikke sagt sitt. Det var skammelig, og jeg er redd for at Regjeringen gjør det samme nå, sier han.

– Har du andre eksempler på dette – at Regjeringen har inngått avtaler med Sametinget?

– Ja, i Fálesrášša -saken i Kvalsund kommune. Der hadde Fylkestinget og kommunen brukt mye tid og penger på å utrede saken om en vindmøllepark. De hadde gått inn for bygging, men så har olje- og energiministeren et møte med Sametinget rett før vedtaket. Etter møtet setter Regjeringen ned foten for prosjektet. Det finnes ikke et eneste referat fra disse forhandlingene. Når man sier at dette ikke er hemmelig, er det orwellsk tale, sier han.

Anne Karin Olli

Statssekretær for samiske saker i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli, avviser at det føres hemmelige møter.

Foto: Kjell Are Guttorm/NRK

Avviser kritikken

Statssekretær for samiske saker i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Anne Karin Olli fra Høyre, sier at dette ikke er noe nytt, men er et arbeid som bygges på et offentlig utvalg fra 2007.

– Det var da en bred offentlig høring og den ligger der fortsatt og tas med videre.

Olli sier at Norge er bundet av ILO-konvensjonen og argumenterer for at man i dag har statlige konsultasjoner med Sametinget, men at dette også må inn på kommunalt nivå for at Norge skal gjennomføre sine folkerettslige forpliktelser.

– Men det er Stortinget som har siste ordet, sier hun.

Olli avviser at konsultasjonene er hemmelige.

– Jeg synes det er synd at de mistenkeliggjøres. Daglig har staten forhandlinger med for eksempel KS eller departementene forhandler seg imellom, da er det ikke offentlig før beslutningen er tatt og man har blitt enige. Men når man snakker om de samiske interessene, så framstår det som hemmelig. Det synes jeg er synd, sier hun, og legger til:

– Alle protokoller fra konsultasjonene skal være tilgjengelig.

Også Elnar Remi Holmen, Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet avviser kritikken.

Han sier rett og slett at påstanden om at det er inngått "hemmelige avtaler" om Fálesrášša vindkraftverk – ikke stemmer.

– Møtet mellom departementet og Sametinget var ikke hemmelig på noen måte, og det ble behørig omtalt i media. Departementet er forpliktet etter folkeretten til å gjennomføre konsultasjoner med representanter for berørte samiske interesser. Protokollene fra konsultasjonene er offentlige og kan gjennomgås av alle som måtte ønske det, sier han, og tilføyer:

– I saken om Fálesrášša vindkraftverk var departementet forpliktet til å vurdere de samlede inngrepene av flere tiltak i dette området. Det er ikke til å komme fra at dette vindkraftverket ville medført betydelige ulemper for det berørte reinbeitedistriktet. Sett i sammenheng med de inngrepene som en ny 420 kilovolt kV kraftledning medfører, fant departementet at det ikke var grunnlag for å gi konsesjon.

Kunnskapsministeren møter Sametinget

Sametingspresident Aili Kesikato i møte med kunnskapministeren etter manglende konsultasjoner.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Flere nyheter fra Troms og Finnmark