Hopp til innhold

En av verdens største finansinstitusjoner selger sitt milliardlån til omstridt oljerør

Etter å ha møtt Standing Rock Sioux, selger den multinasjonale banken ING seg ut av lånet til Dakota Access Pipeline.

Oversiktsbilde av der Dakota Access Pipeline er i ferd med å ferdigstilles

SLUTTFASEN: Byggingen av Dakota Access Pipeline er i sluttfasen. Bildet er av konstruksjonsområdet ved Lake Oahe i Nord Dakota.

Foto: Tom Stromme / AP

– Salget skjer som følge av en konstruktiv dialog mellom ING og representanter fra Standing Rock Sioux stammen, skriver den nederlandske banken ING i en pressemelding.

ING gruppen har 52.000 ansatte, og er en av verdens største finansinstitusjoner. Ifølge ING selv hadde de gitt lån på til sammen 120 millioner dollar, i overkant av 1 milliard kroner, til Dakota Access Pipeline (DAPL) prosjektet i USA.

Dermed er gigantbanken den første av bankene som har gitt lån til prosjektet, som selger lånet sitt.

Kalt verdens største

DAPL, som av Dakota urbefolkningen kalles for «The Black Snake», er en nesten 1900 km lang oljerørledning. Når den er ferdig skal den gå igjennom fire amerikanske delstater. Deriblant Nord Dakota, der Standing Rock reservatet er.

Den berørte urbefolkningen, sammen med flere demonstranter fra hele verden, har sammen utgjort det som mange mener er den største urfolksdemonstrasjonen i nyere tid.

Bakgrunnen for at de er imot DAPL, er fordi den går gjennom områder som skal være lovet dem av amerikanske myndigheter på 1800-tallet, samtidig som at de frykter at oljerørledningen vil lekke og dermed forurense drikkevannet.

En av hovedselskapene bak oljerøret er Sunoco Logistics. Selskapet har, ifølge nyhetsbyrået Reuters, hatt over 200 tilfeller av råoljelekkasjer på land, de siste seks årene, som skal være et høyere tall enn andre selskaper som konstruerer oljerørledninger.

Folk går forbi skiltet til ING i belgia

SELGER SEG UT: I løpet av de nærmeste dagene vil ING ha sluttført salget av lånet. ING gruppen har også solgt aksjene i selskapene som eier DAPL, aksjer med en verdi på til sammen ca. 1,8 milliarder kroner.

Foto: Francois Lenoir / Reuters

Jubler over ING

Standing Rock Sioux stammens leder, Dave Archambault II, applauderer INGs avgjørelse.

– Vi er lettet over at ING har gjort det bevisste valget, om å avslutte sitt engasjement i et prosjekt som tramper på rettighetene til urfolk, sier Archambault i en pressemelding.

En av verdens største miljøorganisasjoner, Greenpeace, er også svært fornøyd med ING uttrekning.

– Dette er en stor seier for alle som har jobbet for at bankene skal trekke seg ut, sier rådgiver for klima og energi i norske Greenpeace, Martin Norman, til NRK.

Martin Norman

FORNØYD: Rådgiver for klima og energi i norske Greenpeace, Martin Norman, sier at salget av lånet, viser at ING tar urfolksrettigheter på alvor.

Foto: Inger Johanne Stenberg

Han mener at det er viktig at banker viser at de mener alvor med samfunnsansvar og urfolksrettigheter.

DNB også en av 17 banker

Sammen med Norges største bank DNB er ING blant de 17 bankene som har tatt initiativ til å få en uavhengig part til å vurdere hvorvidt menneskerettigheter er brutt i forbindelse med konstruksjonen av DAPL.

Den uavhengige rapporten er foreløpig ikke ferdig, men ING har altså valgt å selge lånet før den uavhengige rapporten er klar.

ING skriver i sin begrunnelse at de etter råd fra de berørte urfolksstammene har valgt å selge lånet, da det kan gi en større signaleffekt, i og med at amerikanske myndigheter ledet an av president Donald Trump har besluttet å ferdiggjøre oljerøret.

– Et av argumentene fra DNB har vært at de ikke har kunnet selge lånet. Nå har ING gått foran, og vist at det er mulig, nå forventer vi at DNB følger etter, sier Martin Norman i Greenpeace.

DNB har tirsdagskveld ikke hatt mulighet til å kommentere saken overfor NRK.

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen