Hopp til innhold

En av tidenes beste norske filmer

Nils Gaups «Veiviseren» er kåret til en av de beste norske filmene gjennom tidene.

Mikkel Gaup i «Veiviseren»

Mikkel Gaup spilte hovedrollen i den samiske klassikeren «Veiviseren».

Foto: Karoline Frogner / NTB Scanpix

Nils Gaup

Filmregissør Nils Gaup.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Nils Gaups «Veiviseren» (1987) er på 19. plass i kåringen av tidenes beste norske kinofilm. Filmen var den første samiske spillefilm, som noensinne er produsert. Den er også den første norske Oscar-nominerte filmen siden «Ni liv» (1957).

I filmen har Nils Gaup latt seg inspirere av samiske sagn der russer-tsjuder eller karel-tsjuder ved list overvinnes av en samisk veiviser. Hovedrollen i filmen spilles av Mikkel Gaup.

To filmer av Knut Erik Jensen

Knut Erik Jensen

Filmregissør Knut Erik Jensen.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Den nest beste norske filmen gjennom tidene er i følge filmkjennerne Ivo Caprionos «Flåklypa Grand Prix» (1975) og tredjeplassen går til Joachim Triers «Oslo, 31. august».

Honningsvågingen Knut Erik Jensen er representert med to filmer på denne lista. «Heftig og begeistret» (2001) inntar 12. plassen, mens «Stella Polaris» (1993) er nummer 20.

Her er Topp-25:

  • 1. Jakten (1959): Regi: Erik Løchen.
  • 2. Flåklypa Grand Prix (1975): Regi: Ivo Caprino.
  • 3. Oslo, 31. august (2011): Regi: Joachim Trier.
  • 4. Salmer fra kjøkkenet (2003): Regi: Bent Hamer.
  • 5. Ni Liv (1957): Regi: Arne Skouen.
  • 6. Motforestilling (1972): Regi: Erik Løchen.
  • 7. Reprise (2006): Regi: Joachim Trier.
  • 8. Kalde Spor (1962): Regi: Arne Skouen.
  • 9. X (1986): Regi: Oddvar Einarson.
  • 10. Fant (1937): Regi: Tancred Ibsen.
  • 11. Eggs (1995): Regi: Bent Hamer.
  • 12. Heftig og begeistret (2001): Regi: Knut Erik Jensen.
  • 13. Insomnia (1997): Regi: Erik Skjoldbjærg.
  • 14. Gategutter (1949): Regi: Arne Skouen.
  • 15. Budbringeren (1997): Regi: Pål Sletaune.
  • 16. Døden er et kjærtegn (1949): Regi: Edith Carlmar.
  • 17. Hustruer (1975): Regi: Anja Breien.
  • 18. Kjærlighetens kjøtere (1995): Regi: Hans Petter Moland.
  • 19. Veiviseren (1987): Regi: Nils Gaup.
  • 20. Stella Polaris (1993): Regi: Knut Erik Jensen.
  • 21. De dødes tjern (1958): Regi: Kåre Bergstrøm.
  • 22. Vinterkyss (2005): Regi: Sara Johnsen.
  • 23. De Usynlige (2007): Regi: Erik Poppe.
  • 24. Arven (1979): Regi: Anja Breien.
  • 25. Aldri annet en bråk (1954): Regi: Edith Carlmar.

– En liten filmrevolusjon

I anledning den norske filmens 100 år inviterte Rushprint et utvalg filmkritikere og filmvitere til å sette sammen hver sin liste over tidenes beste norske kinofilmer. Erik Løchens banebrytende «Jakten» (1959) ble suverent kåret til tidenes beste norske film.

Dette sier filmkjennerne om vinnerfilmen:

"Løchens lek med tid og rom i Jakten en liten filmrevolusjon da filmen hadde norsk kinopremiere i 1959. Året etter ble filmen utvalgt til hovedkonkurransen i Cannes, der den vant pris for lydarbeidet og vakte oppsikt. Løchen har selv kalt filmen «en studie i retrospektiv teknikk og kommentar»"

Sentralt i historien står et trekantforhold mellom vakre Guri (Bente Børsum) og de to kameratene og rivalene Bjørn (Rolf Søder) og Knut (Tor Stokke). Det var Bjørn som i første omgang vant kampen om Guris gunst og giftet seg med henne. Men når Knut vender hjem etter et lengre opphold i utlandet, synes det som om han ikke har gitt opp kampen om henne.

Når alle tre drar på rypejakt sammen den høsten, snører konflikten seg sammen og ender i et fatalt skudd. Det er her Løchen har valgt å begynne filmen, idet den lokale lensmannen frakter liket ned fra fjellet og vi kan begynne å nøste opp hva som har skjedd.

Korte nyheter

  • Ruošša aviisa doaimmaheaddji čilge manin son almmuhii «fake news»

    Muhtin Ruošša mediat leat almmuhan artihkkaliid gos atnet Silje Karine Muotka gáldun. Hástalus lea ahte sámediggepresideanta ii leat goassige háleštan dáid mediain.

    Muotka oaivvilda iežas atnon propagándii ruošša bealde.

    – Lea hui unohas. Doaivvun ahte ruoššabeale sámit eai jáhke dasa mii čállo.

    Aviisa «Indigenous Russia» maid almmuhii artihkkala gos Muotka sitáhtat leat atnon, muhto doaimmaheaddji Dimtry Berezhkov lohká dan leat dahkan čájehan dihtii makkár giellásiid Ruošša mediat čállet.

    – Muotka lea vásihan behtolaš mediaid ja profešuneala propagandistaid. Sii dahket muitalusaid mat čájehit oarjemáilmmi heajos láhkai, muitala Berezhkov.

  • Nuvttá psykologaš veahkkeápplikašuvnna "Psykolog i lomma" badjeolbmuide

    – Sisabahkkemat, boraspiret, mo boazodoallu hálddašuvvo Norggas earret eará váivvidit boazodoalliid, maiddái guohtunroasut lasihit psyhkalaš hástalusaid boazodoalus, lohká boazodoalu HMS ráđđeaddi Anna Kristine Sokki Bongo.

    Golmma jagi prošeavttas "dearvvašvuohta, biras ja sihkkarvuohta boazodoalus" bođii ovdan, ahte lea dárbu psyhkalaš veahkkenevvui.

    Boazodoalu HMS ráhkadii ápplikašuvnna ovttas overvinne-fitnodagain.

    Gula jearahallama Anna Kristine Sokki Bonguin ápplikašuvnna birra otná veaigesáddagis.

  • Nuorra artisttat ožžot lávllačállinveahki

    Mannan vahkkoloahpa lágiduvvui lávllačállindeaivvadeapmi Oslos, gos nuorra sámi artisttat barge ovttas hárjánan buvttadeddjiiguin.

    Sii ráhkadit lávlagiid mat soitet gilvalit boahtte jagi Sámi Grand Prix gilvvus. Dán vahku, juovlamánu 1. beaivvi lea áigemearri dieđihit iežas luđiid ja lávlagiid dohko.

    Lágideaddji lea Ella Marie Hætta Isaksen, guhte ieš lea hárjánan lávllačálli. Son lea dán deaivvadeami lágidan ovttas JM Norway:ain ja Sámi musihkkafestiválain.

    Loga ášši dárogillii.