Hopp til innhold

Klara (98) vaksinert: – Det var ikke så ille

Nesten alle samiske forvaltningskommuner har startet vaksinering av de eldre. Klara Seim var en av de første som fikk koronavaksinen i Tana.

Elle Aikio bidja koronaboahku Klara Seim Deanu šaldis.

FØRST I DEATNU/TANA: Her får 98 år gamle Klara Seim i Deatnu/Tana-koronavaksinen. Hun uttrykte tydelig sin takknemlighet etter at sprøytestikket var unnagjort.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

– Jeg synes det går greit, utbrøt Seim rett etter at vaksinen var satt.

Tana kommune har i første omgang fått 15 doser, og startet vaksineringen i dag.

Den er en av 13 kommuner i samisk språkforvaltningsområde i Norge, der samisk er likestilt med majoritetsspråket norsk.

Selv om det ikke er så mange vaksinedoser som i første omgang sendes til kommuner som Tana, var det svært etterlengtede dråper.

– Dette har vi ventet på. Forhåpentligvis blir situasjonen enklere nå, sier sykepleier i Tana Elle Aikio.

I Hamarøy i Nordland fikk de omtrent like mange doser som Tana. Der ble 16 beboere på sykehjem vaksinert i dag.

Røros og Tjeldsund først ut

Røros og Tjeldsund var de første samiske kommunene som satte koronavaksinen.

Disse datoene begynte kommunene i Forvaltningsområdet for samisk språk å sette koronavaksinen:

Tirsdag 5. januar:

  • Røros
  • Tjeldsund

Onsdag 6. januar:

  • Tana
  • Karasjok
  • Kautokeino
  • Kåfjord
  • Hamarøy
  • Snåsa
  • Hattfjelldal
  • Røyrvik
  • Nesseby

Torsdag 7. januar:

  • Porsanger

Lavangen har enda ikke begynt vaksineringen.

– Har vært utfordrende

Klara er lettet og takknemlig for at vaksinen nå er satt.

Elle Aikio

LETTET: Mange som jobber innenfor helse synes det er utfordrende å jobbe under pandemien. Sykepleier Ella Aikio er lettet over at vaksineringen er i gang.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Aikio legger ikke skjul på at de kjenner på ansvaret de har i jobben med å pleie de eldre.

– De er jo de mest sårbare i denne pandemi-situasjonen. Det har vært utfordrende for oss som jobber med de eldre, forteller sykepleieren i Tana.

Foreløpig er det kommet 260 doser til Finnmark. Neste uke kommer det flere.

Den 1. januar hadde 2.159 nordmenn fått første dose med vaksine, mens det oppdaterte tallet for i går, 5. januar, var på 4.036.

Dette er tall fra Folkehelseinstituttet. Tallet kan også være litt høyere på grunn av forsinket innrapportering.

Det pågår diskusjon om vaksineringen skjer raskt nok.

– Det tar jo selvfølgelig tid å vaksinere hele befolkningen, men bare det at vi er i gang er noe jeg gleder meg over. Litt etter litt blir jo større del av innbyggerne vaksinert, sier hun.

To vaksiner

Per dags dato er det to koronavaksiner som er godkjent i Norge, BioNtech/Pfizer og onsdag formiddag ble også Moderna godkjent, melder det europeiske legemiddelbyrå (EMA).

Disse blir prioritert vaksinering:

  • 1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
  • 2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
  • 3. Alder 75–84 år
  • 4. Alder 65–74 år

Det siste døgnet er det registrert 930 koronasmittede i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Det er en økning med 400 smittede, sammenlignet med dagen før.

Korte nyheter

  • Norske forskere har krysset pukkellaks og atlantisk laks

    For første gang har norske havforskere lykkes med å krysse pukkellaks og atlantisk laks – og avkommet lever i beste velgående.

    Det skriver Havforskingsinstituttet på sine egne nettsider.

    I 2023 satte forsker Monica Solberg og kollegaene hennes ved Havforskningsinstituttet i gang et banebrytende eksperiment: De ville undersøke om pukkellaks kan få levedyktig avkom med andre laksefisk, som atlantisk laks, ørret, røye og regnbueørret.

    – Vi ønsket å finne ut om slike krysninger kan overleve til voksen alder, og om de kan utgjøre en risiko for våre lokale laksebestander, sier Solberg.

    Resultatene overrasket forskerne.

    Kun én av krysningene førte til overlevelse – nemlig den mellom hunn av atlantisk laks og hann av pukkellaks.

    Disse hybridene svømmer nå rundt på forskningsstasjonen i Matre.

    Selv om det er mulig å krysse artene i kontrollerte omgivelser, mener forskerne at risikoen for naturlig hybridisering er lav. Pukkellaks og atlantisk laks har vanligvis ulik gyteperiode, men det finnes observasjoner som viser at pukkellaks kan gyte senere enn tidligere antatt – noe som kan føre til overlapp.

    De nye hybridene viser en blanding av egenskaper fra begge arter. Noen har hvit tunge, i motsetning til pukkellaksens karakteristiske svarte, og mangler prikkene på halefinnen. Samtidig vokser de raskere enn vanlig oppdrettslaks.

    – Den raske veksten har de nok arvet fra pukkellaks-faren, sier Solberg.

    Forskerne antar at hybridene ikke kan reprodusere, slik det ofte er med kryssinger mellom ulike laksearter. Men dette skal nå undersøkes nærmere.

    En pukkellaks-hybrid ligger på et bord på et målebånd.
    Foto: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
  • Glatt på veiene i Finnmark lørdag

    Statens vegvesen melder om at det er glatt på veien mellom E6 Olderfjord og E69 Storbukt, i Finnmark.

    Det samme gjelder langs fylkesvei 889 Smørfjord til Havøysund.

    Foreløpig er ingen veier i Finnmark stengt.

    Veistrekning.
    Foto: Statens vegvesen