Hopp til innhold

Klara (98) vaksinert: – Det var ikke så ille

Nesten alle samiske forvaltningskommuner har startet vaksinering av de eldre. Klara Seim var en av de første som fikk koronavaksinen i Tana.

Elle Aikio bidja koronaboahku Klara Seim Deanu šaldis.

FØRST I DEATNU/TANA: Her får 98 år gamle Klara Seim i Deatnu/Tana-koronavaksinen. Hun uttrykte tydelig sin takknemlighet etter at sprøytestikket var unnagjort.

Foto: Máret Biret Sárá Oskal / NRK

– Jeg synes det går greit, utbrøt Seim rett etter at vaksinen var satt.

Tana kommune har i første omgang fått 15 doser, og startet vaksineringen i dag.

Den er en av 13 kommuner i samisk språkforvaltningsområde i Norge, der samisk er likestilt med majoritetsspråket norsk.

Selv om det ikke er så mange vaksinedoser som i første omgang sendes til kommuner som Tana, var det svært etterlengtede dråper.

– Dette har vi ventet på. Forhåpentligvis blir situasjonen enklere nå, sier sykepleier i Tana Elle Aikio.

I Hamarøy i Nordland fikk de omtrent like mange doser som Tana. Der ble 16 beboere på sykehjem vaksinert i dag.

Røros og Tjeldsund først ut

Røros og Tjeldsund var de første samiske kommunene som satte koronavaksinen.

Disse datoene begynte kommunene i Forvaltningsområdet for samisk språk å sette koronavaksinen:

Tirsdag 5. januar:

  • Røros
  • Tjeldsund

Onsdag 6. januar:

  • Tana
  • Karasjok
  • Kautokeino
  • Kåfjord
  • Hamarøy
  • Snåsa
  • Hattfjelldal
  • Røyrvik
  • Nesseby

Torsdag 7. januar:

  • Porsanger

Lavangen har enda ikke begynt vaksineringen.

– Har vært utfordrende

Klara er lettet og takknemlig for at vaksinen nå er satt.

Elle Aikio

LETTET: Mange som jobber innenfor helse synes det er utfordrende å jobbe under pandemien. Sykepleier Ella Aikio er lettet over at vaksineringen er i gang.

Foto: Maret Biret Sara Oskal / NRK

Aikio legger ikke skjul på at de kjenner på ansvaret de har i jobben med å pleie de eldre.

– De er jo de mest sårbare i denne pandemi-situasjonen. Det har vært utfordrende for oss som jobber med de eldre, forteller sykepleieren i Tana.

Foreløpig er det kommet 260 doser til Finnmark. Neste uke kommer det flere.

Den 1. januar hadde 2.159 nordmenn fått første dose med vaksine, mens det oppdaterte tallet for i går, 5. januar, var på 4.036.

Dette er tall fra Folkehelseinstituttet. Tallet kan også være litt høyere på grunn av forsinket innrapportering.

Det pågår diskusjon om vaksineringen skjer raskt nok.

– Det tar jo selvfølgelig tid å vaksinere hele befolkningen, men bare det at vi er i gang er noe jeg gleder meg over. Litt etter litt blir jo større del av innbyggerne vaksinert, sier hun.

To vaksiner

Per dags dato er det to koronavaksiner som er godkjent i Norge, BioNtech/Pfizer og onsdag formiddag ble også Moderna godkjent, melder det europeiske legemiddelbyrå (EMA).

Disse blir prioritert vaksinering:

  • 1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper
  • 2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper
  • 3. Alder 75–84 år
  • 4. Alder 65–74 år

Det siste døgnet er det registrert 930 koronasmittede i Norge, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Det er en økning med 400 smittede, sammenlignet med dagen før.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.