Hopp til innhold

Lever drømmelivet i Los Angeles

– Jeg savner familien min i Sverige, men ellers ville jeg ikke forandret på noe. Jeg lever mitt drømmeliv her i LA, sier sørsamen Emmeli Bruno. Tirsdag kveld får du se mer om henne på ízü-TV.

Emmeli Bruno med familie

Emmeli Bruno med familie

Foto: Vanja Ulfsnes/NRK

ízü-TV følger folk som følger drømmen sin. Alle samer selvfølgelig. De har vært hos tre personer i USA, denne gangen besøker ízü-TV Emmeli Bruno som er sørsame og bor i Los Angeles.

Emmeli Brunos mor og samiske slekt kommer fra Åre. Oldefaren til Emmeli Nils Thomasson var i sin tid en kjent fotograf.

Savner familien i Sverige

– Det var skolen som tok meg hit først. Jeg ville studere utenlands fordi jeg hadde en eventyrlyst. Men da jeg var liten så hadde jeg en drøm om at jeg var gift med en amerikaner, ler hun.

Emmeli synes livet hennes er perfekt i LA, men det er også noe hun savner.

– Jeg savner min mamma, søster og mine venner masse. Vi vil bo i Sverige i minst ett eller to år, komme dit og være med min familie. Også får barna oppleve den svenske kulturen og leve i den.

Emmeli sier at den svenske kulturen og språket er veldig viktig for henne. Barna går på svensk skole en dag i uka og barnepikene som jobber for henne er bare svenske. Hennes ektemann, Dylan Bruno, har også lært seg svensk.

Vegetarisk i LA, reinkjøtt i Sverige

Emmeli og Dylan er veldig nøye med hvordan mat de gir ungene, så Dylan fisker selv fisken de spiser. Han har vært ute på havet med harpun og fisket.

– En stor del av hvordan vi forsøker å spise i familien som kanskje er kjennes litt skandinavisk og samisk er å ta vare på alle naturens ressurser. Vi spiser mest vegetarisk fordi det er vanskelig å finne bra kjøtt her i Los Angeles. Men vi spiser fisk som Dylan fanger, og passer vi på at vi tar hånd om hele fisken. sier Emmeli.

Men i Sverige er det en annen sak. Da spiser de nesten bare kjøtt. Eller rettere sagt, reinkjøtt.

– Vi er hjemme i Sverige i fem uker hver sommer. Da spiser vi masse kjøtt, mammas reinskav er den beste som fins, sier Emmeli og Dylan nikker bekreftende.

Hemmelig adresse

Ektemannen til Emmeli, Dylan Bruno, er en kjent skuespiller som har vært med på mange kjente filmer og serier. Blant annet Numbers og CSI Miami.

Han har aldri hatt ubehagelige opplevelse med fans, bare morsomme. Likevel har familien valgt å ikke offentliggjøre bostedsadressen sin. Emmeli har også en stor hund som passer på Emmeli og barna når de er alene hjemme.

– Når vi flyttet inn i det nye huset var jeg ofte alene med små barn fordi min mann jobbet med en tv-serie og hadde lange dager. Det kjentes trygt å ha en vakthund hjemme, sier Emmeli.

Emmelis lidenskap

Programleder Ole Máhtte Hætta Gaup og Emmeli Bruno

Programleder Ole Máhtte Hætta Gaup og Emmeli Bruno

Foto: Vanja Ulfsnes/NRK

Vi blir med Emmeli til en hesteranch, hvor hun tilbringer en del av sin tid på å trene opp hester som er blitt mishandlet til å stole på folk igjen.

– Jeg jobbet som profesjonell trener i Connecticut og hadde 21 hester. Jeg jobbet med en stor dressurtrener her i LA, men det var ikke drømmen. Jeg liker å jobbe med dyr som er blitt mishandlet og ikke stoler på noen. Det gir meg noe mer, sier Emmeli.

Trives i jobben

Emmeli jobber for et reklame byrå, hvor hun er produsent og koordinator for fotograferingen. Hun er også stylist og velger ut klærne som modellene skal ha på seg på bildene.

– Jeg har veldig mange titler; stylist, produsent, koordinator og art-director.

Emmeli vil i kveld gi programleder Ole Máhtte en utfordring. Utfordringen er noe hun selv gjør til daglig på jobb, nemlig å plukke ut klær til modeller. Så får vi se om Ole Máhtte har en fremtid innen moteverdenen.

Programmet med Emmeli Bruno ser du på ízü-TV i NRK3 kl. 19.35 tirsdag 6. desember.

Du kan også se ízü-TV i NRK nett-TV .

Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk