Fikk kvoteplass på studie: – Glad likevel

– Det er helt sykt. Jeg har lenge hatt lyst til å studere juss, men det er først nå jeg fikk det lille pushet til å faktisk søke og takke ja til studieplass, sier Nystad.

23- åringen fra Karasjok forteller at arbeidslivet begynte å ta større og større del av livet hennes. Derfor følte hun at hun måtte begynne å studere før det blir for sent.

Elle Nystad er én av 7949 nye søkere som har fått tilbud om studieplass i Universitetet i Tromsø.

For UiT er dette en liten nedgang fra rekordåret i 2021. Da fikk 8647 søkere tilbud om studieplass.

Juss er et populært studie

Rettsvitenskap, eller juss på folkemunne, er et veldig populært studium. Derfor er det kamp om studieplassene.

I en pressemelding fra UiT kommer det frem at rettsvitenskap har en poenggrense på 61 i år.

Snittkarakterene fra videregående skole blir regnet om til karakterpoeng ved å gange med 10.

Deretter kan en søker få tilleggspoeng som baserer seg på blant annet språk, kjønn og alder.

En annen metode for å få studieplass kan være kvoteandelene.

Fikk én av de tre samiske kvoteplassene

Elle kom inn på jusstudiene ved hjelp av samisk kvoteplass. Universitetet holder av tre plasser i dette studiet for samer.

Den samiske kvoten skal sikre rekruttering av samisktalende til flere bestemte profesjonsyrker.

Fordi det er snakk om få søkere, og at søkerne skal være anonyme, går hverken UiT eller Samordna opptak ut med tall på samiske søkere eller poengkravet.

• Les også: Flest samekvoter i Nord-Norge

Nystad er usikker om hun hadde kommet inn på studiene i rettsvitenskap dersom det ikke hadde vært kvoteplasser.

– Uansett er jeg glad for å få denne muligheten, sier hun.

Hun har ikke bestemt seg for hva slags jobb hun kunne tenkt seg etter endt utdanning.

– Jeg er ikke sikker på hva jeg skal bli når jeg er utdannet, men jeg er interessert i å jobbe med urfolks rettigheter og samerett.

Juss er likevel ikke det vanskeligste studiet å komme inn på i UiT. Medisinstudiet har et poengkrav på 68,2.

Viktig ordning

Det er ikke bare rettsvitenskap som har en egen samisk kvote. UiT har også kvoteandeler for blant annet medisin og psykologi.

Leder i Samisk legeforening, Katrine Erke, mener kvoten er viktig for både det samiske samfunnet og distriktene i Nord.

– Den samiske kvoten er veldig viktig for rekruttering. Vi har fortsatt et stort behov for samiske leger og helsearbeidere, både i kommunene og på sykehusene. Selv har jeg erfart i rollen som turnuslege, at pasienter ofte kommuniserer bedre og gir riktigere informasjon på sitt samiske morsmål. Dette er selvfølgelig viktig for legen.

Hun forteller at kvoteordningen er viktig for å sikre at hvert studentkull, la det være sykepleier, advokat eller psykolog, har et minimumsantall studenter med samisk språklig og kulturell kompetanse.

– Det er viktig for pasienter med samisk som morsmål å kunne ytre seg på eget språk og føle seg forstått. Derfor er det utrolig viktig at man utdanner samiske ansatte. Uansett retning har vi behov for flere med god kompetanse.

– Kvalitetstegn at så mange har UiT som førstevalg

I år var det 8115 søkere som hadde UiT som sitt førstevalg,

– Det er et kvalitetstegn at vi har så mange kvalifiserte søkere som har UiT øverst på lista, sier prorektor for utdanning, Kathrine Tveiterås.

Poengkravene viser også at det er høyt kvalifiserte søkere til Tromsø.

Blir en hektisk hverdag

For Elle blir skolestarten en intens periode.

– Jeg har for det første kontrakt med Tromsø idrettslag ut september. I tillegg skal jeg liksom studere og samtidig være med på fadderuka, sier hun.

Likevel er hun ikke bekymret.

– Det blir nok hektisk. Heldigvis er nok fadderopplegget mest på kveldstid, så det går nok bra, avslutter hun med et smil.