Hopp til innhold

Elever på elgjakt: – Kjempespennende å få være med på elgfelling

Indre-Kåfjord privatskole var i dag på elgjakt i Kåfjorddalen, og de fikk være med på elgfelling. Elevene synes det var kjempespennende å kunne delta på jakt.

Elever på elgjakt

Se reportasje fra elgjakta som elevene var med på.

Friluftsliv er en del av Indre-Kåfjord privatskoles mål. Derfor fant skolen på at friluftsgruppa ved skolen skulle være med på elgjakt med lokale jegere.

Jonas Stenvoll

Jonas Stenvoll (12) fikk være på post da elgen falt, og det var kjempespennende for ham.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

– Viktig at elevene lærer å være i friluft

Håkon Stenvoll som er jaktleder for jaktlaget og far til en av elevene, synes det er viktig at elvene får opplæring i elgjakt og friluftsliv.

– Det er viktig at noen overtar jakta når vi blir gamle.

I alt deltok seks elever ved Indre-Kåfjord privatskole på dagens elgjakt. Elevene synes det er et kjempebra tiltak at de kan være med på jakta.

Jonas Stenvoll (12) fikk være med onkelen sin på post da en sju-taggers elgokse kom ned langs en bekk. Onkelen felte oksen, og det var en stor opplevelse for Jonas å være med på felling.

Marie-Elise Pedersen

Marie-Elise Pedersen (13) er en av jentene som har valgt friluftsliv, og hun var med på drivjakt under dagens jakt. Hun har vært med tidligere med faren sin på jakt og liker det kjempegodt.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Får lære mye, samtidig som de får bra trim

Marie-Elise Pedersen (13) var med på drivjakt i dag og synes det er fint å få være med på elgjakt.

– Her får vi være med på å drive og å postere, samt å slakte elgen og ta vare på kjøttet. Det var en spennende dag, spesielt når vi fikk være med på felling.

Samuel Stenvoll (15) har vært med på elgjakt med faren allerede i fire år. Han synes det er godt å komme ut i frilufta, istedet for å sitte foran dataskjermen. Han har allerede jegerprøven, så til neste år kan han selv være med på å felle elgen.

Etter felling er det tid for mat. Elever, lærere og jegere sitter rundt bålet og griller pølser. Jaktleder, og far til en av elevene, Håkon Stenvoll forteller til elevene at det er viktig å ha med seg nistesekken når man er på tur, for det er godt med mat og drikke når de har felt elg.

Lærer mye ved å være med på elgjakt

Lærer ved Indre-Kåfjord privatskole Kjersti M. Kjær synes det er viktig at elevene får bli kjent med elgjakta som drives i Birtavarre.

– Det er jo mange fag man får praktisert under elgjakta. Det er god gymnastikk for elevene å gå i skogen, her er jo høye fjellsider, og nå skal vi lære å ta vare på kjøttet og hva slags mat man kan lage av den.

Både lærer og jaktlagets medlemmer synes at elevene har gjort en kjempegod innsats under dagens jakt. Nå må de frakte elgen ned til bygda og henge den til mørning.

Korte nyheter

  • Kraftig utslippsøkning etter skogbranner

    Skogbranner i Brasil, Venezuela og Bolivia gjorde at landene hadde de høyeste karbonutslippene for februar måned på to tiår, ifølge nye målinger.

    Det er Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) som står bak målingene, skriver NTB.

    For Brasil beregnes karbonutslippene til å være 4,1 megatonn, mens Venezuela har 5,2 megatonn i utslipp. For Bolivia er utslippene rekordhøye 0,3 megatonn.

    – Mange deler av Sør-Amerika har opplevd tørkeforhold som har bidratt til økt fare for branner og resultert i brannene vi har sett, forteller seniorforsker Mark Parrington.

    Skogbrann
    Foto: AFP
  • – Alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis FeFo vinner

    Thoralf Henriksen leder Guttorm-gruppen, som mener at bare samer eier land i Karasjok kommune.

    Han mener at alle utredninger av samiske rettigheter kan stoppes hvis Finnmarkseiendommen (FeFo) vinner rettssaken i Høyesterett.

    – Da kan man stoppe arbeidet med kommisjonen, Utmarksdomstolen og alle lignende prosesser. Da kan vi også legge ned FeFo og gi alt tilbake til staten. Da er det ikke lenger noe formål med disse. Da er det slått fast at det er statens som eier alt land i fylket, sier Henriksen til NRK.

    I dag startet behandlingen av den såkalte Karasjok-saken i Høyesterett i storkammer. De 11 dommerne skal ta stilling til hvem som eier utmarka i Karasjok kommune. Se hvordan dommerne har dømt i andre samiske saker i Høyesterett.

    Loga sámegillii

    Thoralf Henriksen
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Samiske rettigheters «far» følger Karasjok-saken

    Den største stjerna i Høyesterett i dag da Karasjok-saken startet var professor i rettsvitenskap Carsten Smith (91).

    Mange regner ham som samiske rettigheters «far», og han var høyesterettsjustitiarius i årene 1991-2002.

    Smith arbeidet med å styrke samiske rettigheter i 30 år. Han ledet blant annet Samerettsutvalget i årene 1980-85. I kjølvannet av dette arbeidet ble Sametinget etablert.

    Carsten Smith fikk en god plass å sitte i Høyesterett da behandlingen av Karasjok-saken startet i dag. Alle ønsket å hilse på ham, både samer og andre i salen.

    Smith har selv vært dommer og ledet en rekke rettsaker i høyesterett. Nå skal elleve høyesterettsdommere avgjøre Karasjok-saken. Les hvordan disse dommerne har dømt i andre samiske saker.

    Loga sámegillii

    Carsten Smith følger Karasjok-saken i Høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK