Hopp til innhold

Elever velger trivsel framfor sikker jobb

Selv om Sametinget tilbyr 50.000 kroner i året til de som velger grunnskolelærerutdanning med samisk, velger elever likevel utdanning de tror de vil trives med.

Lars Håkon Gaup Kristiansen

Lars Håkon Gaup Kristiansen sier at trivsel er viktig, men det aller viktigste er en sikker jobb.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Søknadsfristen for å søke på høyere utdanning nærmere seg, og søndag 15. april må du ha bestemt deg for hvilken utdanning du vil velge. Men det kan være vanskelig å vite hva man vil eller hvordan man bør tenke når man velger.

Trivsel er viktig for ungdommen

For Stine Ericsson Anti spiller trivsel en stor rolle når hun skal velge sin utdanning.

Stine Ericsson Anti

Stine Ericsson Anti.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Trivsel er selvfølgelig viktig, for du skal jo jobbe med det store deler av livet, forteller hun.

Det samme mener Lars Håkon Gaup Kristiansen, men understreker at det aller viktigste for han er at arbeidsplassen er sikker.

Hvordan velge riktig utdanning?

– Et godt tips er å velge ut ifra det man liker å jobbe med på skolen. Liker du å regne, kan man velge realfag. Liker du språk eller samfunnsfag, velg den veien, forteller rådgiver Pia Savonius Nystad ved Samisk Videregående skole i Karasjok.

Hun oppfordrer til å bruke forskjellige verktøy på Utdanning.no for å finne ut hvilke studier passer deg.

Skjermdump av utdanning.no

HJELP: Utdanning.no tilbyr flere verktøy som kan hjelpe deg med å velge.

Foto: SKJERMDUMP / NRK

Sikre jobber i Sápmi

Rådgiver Nystad er ofte og sjekker media om hvilke yrkesgrupper det vil være behov for i fremtiden. Velger man utdanning innen helse eller pedagogikk, har man sikret seg jobb, mener hun. Det gjelder også i Sápmi.

Behovet for utdannede innen helse, er ventet å stige med 73.000, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Avgangselever ved Samisk VGS i Karasjok

Avgangselever ved Samisk videregående skole i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Behovet for lærere i alle nivåer øker også i fremtiden. Pedagoger er svært vanskelig å erstatte med datamaskiner og roboter.

Vi lærere holder på å komme i pensjonsalder, og det er på tide med en ny generasjon med lærere, sier Nystad.

Sametinget gir fra 2018 et "superstipend" på 50.000 kr i året til de som velger grunnskolelærerutdanning med samisk i fagkretsen- eller barnehagelærerutdanning fordi mangelen på samiskspråklige lærere i barnehage og grunnskole er prekær, skriver Sametinget på nettsiden deres.

Hvordan kan man sikre seg jobb i Sápmi?

– Et gulltips fra meg, er å lese samisk. Velg utdanning med samisk. Da åpnes det alle mulige dører.

Pia Savonius Nystad / SAMI VGS
Rådgiver Pia Savonius Nystad

Rådgiver Pia Savonius Nystad ved Samisk Videregående skole i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Drømmejobben eller det samfunnet trenger?

Bør man tenke på hva samfunnet har behov for, eller det man trives med?

Begge er svært viktige, men jeg mener at man bør velge det man trives med, forteller hun.

Rådgiverens oppgave er å hjelpe elever med å velge studier de liker. Trivsel er en svært viktig faktor.

Man får bedre helse, jobber lenger og livet blir generelt mye bedre, forteller Nystad.

En plan B bør alle ha

Ikke alle jobber med det faget de har utdannet seg i. Uansett hvilke studier du velger, åpnes det dører andre steder også.

– Det er ikke sagt at hvis du for eksempel tar lærerutdanning, så skal du bli lærer. Det finnes for eksempel mange journalister i Sápmi som kun har lærerutdanning, forteller Nystad, om oppfordrer til å ha en «plan B» med utdanningen.

Korte nyheter

  • «Biru Unjárga» lea gárvašit čuhppon

    Filbmadahkkis Egil Pedersenas lea stuorra ágga mojohallat. Ikte oainnat su vuosttaš guhkesfilbma «Biru Unjárga» lei gárvásit čuhppon.

    – Miessemánu čihččet beaivve 2024 d. 13:05 lohkkadeimmet guhkesfilmma jietnabargguid ja musihka, čállá Pedersen iežas Facebook siiddus.

    Pedersen muitala, ahte geassemánu 4. beaivve 2015 son čálligođii dokumeantta mas ledje jurdagat ođđa filbmii. Bargonamahus lei «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – Ovcci jagi mátki lea dál nohkan. Dál álgá fargga mátki oažžut filmma máilbmái.

    Filbmadahkki čilge, ahte ovcci jagis lea šáŋŋer, váldoolmmoš, namma ja olu eará rievdan, muhto lea ain stuorra illu bargat filmmain.

    Boađus oidno kinoin čakčat 2024.

    – Šaddá somá čájehit buot daid čeahpes taleanttaid mat leat kámera ovddabealde ja dan mearihis čáppa Varjjatvuona, maid hirbmat čeahpes olbmot veahkehit gaskkustis, čállá Pedersen.

    Les på norsk

    Snutt av Biru Unjárga vist på TIFF 2024
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • «Biru Unjárga» er ferdig klippet

    Regissør Egil Pedersen har stor grunn til å smile. I går ble nemlig hans spillefilmdebut «Biru Unjárga» ferdig klippet.

    – 7. mai 2024 kl. 13:05 låste vi siste justeringer på lyd og musikk på spillefilmen, skriver Pedersen på sin Facebook side.

    Pedersen opplyser at 4. juni 2015 begynte han på et dokument med ideen til spillefilmen. Filmen hadde da arbeidstittelen «En mann i et fuktig telt ved huset».

    – En 9 år lang reise er over. Og nå begynner snart reisen med å få filmen ut i verden.

    Regissøren forklarer at på ni år har sjanger, hovedperson, tittel og mye annet endret seg, men gleden over å jobbe med filmen er her fortsatt.

    Resultatet kommer på kino høsten 2024.

    – Vi gleder oss til å vise frem alle de fantastiske talentene som er foran kamera og det unike uttrykket fra vakre Varangerfjorden som en fantastisk stab har vært med å skape, skriver Pedersen.

    «Biru Unjárga» er en av 20 kommende samiske filmer og TV-serier.

    Loga sámegillii

    Egil Pedersen
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK