Hopp til innhold

Elever velger trivsel framfor sikker jobb

Selv om Sametinget tilbyr 50.000 kroner i året til de som velger grunnskolelærerutdanning med samisk, velger elever likevel utdanning de tror de vil trives med.

Lars Håkon Gaup Kristiansen

Lars Håkon Gaup Kristiansen sier at trivsel er viktig, men det aller viktigste er en sikker jobb.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Søknadsfristen for å søke på høyere utdanning nærmere seg, og søndag 15. april må du ha bestemt deg for hvilken utdanning du vil velge. Men det kan være vanskelig å vite hva man vil eller hvordan man bør tenke når man velger.

Trivsel er viktig for ungdommen

For Stine Ericsson Anti spiller trivsel en stor rolle når hun skal velge sin utdanning.

Stine Ericsson Anti

Stine Ericsson Anti.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Trivsel er selvfølgelig viktig, for du skal jo jobbe med det store deler av livet, forteller hun.

Det samme mener Lars Håkon Gaup Kristiansen, men understreker at det aller viktigste for han er at arbeidsplassen er sikker.

Hvordan velge riktig utdanning?

– Et godt tips er å velge ut ifra det man liker å jobbe med på skolen. Liker du å regne, kan man velge realfag. Liker du språk eller samfunnsfag, velg den veien, forteller rådgiver Pia Savonius Nystad ved Samisk Videregående skole i Karasjok.

Hun oppfordrer til å bruke forskjellige verktøy på Utdanning.no for å finne ut hvilke studier passer deg.

Skjermdump av utdanning.no

HJELP: Utdanning.no tilbyr flere verktøy som kan hjelpe deg med å velge.

Foto: SKJERMDUMP / NRK

Sikre jobber i Sápmi

Rådgiver Nystad er ofte og sjekker media om hvilke yrkesgrupper det vil være behov for i fremtiden. Velger man utdanning innen helse eller pedagogikk, har man sikret seg jobb, mener hun. Det gjelder også i Sápmi.

Behovet for utdannede innen helse, er ventet å stige med 73.000, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Avgangselever ved Samisk VGS i Karasjok

Avgangselever ved Samisk videregående skole i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Behovet for lærere i alle nivåer øker også i fremtiden. Pedagoger er svært vanskelig å erstatte med datamaskiner og roboter.

Vi lærere holder på å komme i pensjonsalder, og det er på tide med en ny generasjon med lærere, sier Nystad.

Sametinget gir fra 2018 et "superstipend" på 50.000 kr i året til de som velger grunnskolelærerutdanning med samisk i fagkretsen- eller barnehagelærerutdanning fordi mangelen på samiskspråklige lærere i barnehage og grunnskole er prekær, skriver Sametinget på nettsiden deres.

Hvordan kan man sikre seg jobb i Sápmi?

– Et gulltips fra meg, er å lese samisk. Velg utdanning med samisk. Da åpnes det alle mulige dører.

Pia Savonius Nystad / SAMI VGS
Rådgiver Pia Savonius Nystad

Rådgiver Pia Savonius Nystad ved Samisk Videregående skole i Karasjok.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Drømmejobben eller det samfunnet trenger?

Bør man tenke på hva samfunnet har behov for, eller det man trives med?

Begge er svært viktige, men jeg mener at man bør velge det man trives med, forteller hun.

Rådgiverens oppgave er å hjelpe elever med å velge studier de liker. Trivsel er en svært viktig faktor.

Man får bedre helse, jobber lenger og livet blir generelt mye bedre, forteller Nystad.

En plan B bør alle ha

Ikke alle jobber med det faget de har utdannet seg i. Uansett hvilke studier du velger, åpnes det dører andre steder også.

– Det er ikke sagt at hvis du for eksempel tar lærerutdanning, så skal du bli lærer. Det finnes for eksempel mange journalister i Sápmi som kun har lærerutdanning, forteller Nystad, om oppfordrer til å ha en «plan B» med utdanningen.

Korte nyheter

  • Almmolaš suohkanluohti mearriduvvon

    Les på norsk.

    Gáivuona suohkanstivra mearridii geassemánu 20. b ahte luohti «Gáivuotna - Kåfjord» man Herman Rundberg lea bidjan galgá leat suohkana almmolaš luohti.

    Svein Leiros, gii buvttii evttohusa almmolaš luođi birra, dadjá ahte dát lea hirbmat stuorra ášši.

    – Dat ahte mii oažžut almmolaš Gáivuonluođi lea mielde loktemin ja čalmmustahttimin sámi kultuvrra, lea maid hui buorre go mis leat dakkár ambassadevrat nu go Herman Rundberg, dadjá Leiros NRKii.

    Luohtebiddji Herman Rundberg lea ilus go luohti lea mearriduvvon suohkanluohtin.

    – Ii leat čiegus ášši ahte Gáivuonas lea leamaš guhkes ja muhtin muddui hástaleaddji mátki min mearrasámi identitehtain, mátki mas mun leamaš oassin 90-logu rájes. Historjjálaš perspektiivvas de mearkkaša dát issoras olu midjiide. Dát lea dohkkeheapmi álbmogis. Ja dovdo dego ahte leat lávken máŋga lávkki ovddasguvlui, dadjá Rundberg NRKii.

    Ovdalaččas lea almmolaš suohkanluođi evttohus bohciidahttán garra digaštallamiid Gáivuonas (ášši dárogillii.)

    Herman Rundberg
    Foto: Carl Christian Lein Størmer / Pressebilde
  • Kåfjord kommune med ofisiell kommunejoik

    Loga sámegillii.

    «Gáivuotna - Kåfjord» av Herman Rundberg er Kåfjord kommunes offisielle joik. Det bestemte kommunestyret torsdag 20. juni.

    Svein Leiros, som står bak forslaget om offisiell kommunejoik, syns det er fantastisk stort.

    – Det å få en offisiell Kåfjordjoik er med på å løfte og synliggjøre den samiske kulturen, også er det utrolig stort at vi har sånne ambassadører som Herman Rundberg i lag med oss, sier Leiros til NRK.

    Joikens komponist Herman Rundberg er rørt og glad for at joiken er vedtatt som kommunejoik.

    – Det er ikke noen hemmelighet at det har vært en lang og til dels utfordrende reise med vår sjøsamiske identitet i Gáivuotna-Kåfjord, en reise jeg har vært en del av siden starten av 90-tallet. Så i historisk perspektiv betyr dette så enormt mye for oss. Det er en anerkjennelse i folket. Og det føles som vi har kommet mange steg lengre, sier Rundberg til NRK.

    Tidligere har forslaget om offisiell kommunejoik skapt heftig debatt i Kåfjord.

    Skilt Kåfjord kommune - samisk, norsk, kvensk
    Foto: Laila Lanes / NRK
  • Dihtorat hállet dál julevsámegiela

    Les på norsk.

    Romssa universitehta almmuha ođđa hállansyntesa julevsámegillii. Dan dieđihit preassadieđáhusas.

    Hállansyntesa lea funkšuvdna mii jitnosit lohká teavstta digitála rusttegis ja lea deaŧalaš veahkkeneavvu olbmuide geain leat lohkan- ja čállinváttisvuođat dahje oaidninváttut.

    – Sámegielat leat ceavzán dáruiduhttima danne go mii leat hállan dáid gielaid bearrašiiddámetguin priváhta ruovttuin. Odne oažžu rusttegiid giella eambbo ja eambbo saji dákkár oktavuođain. Ruovttus mun jo hálan Sirin iPhones, Sonos-skájanasan ja iežan biillain, ja hálan dárogiela ja eŋgelasgiela dáid rusttegiin, dadjá Inga Lill Sigga Mikkelsen, váldoinšenevra Divvun giellabálvalusas UiTs.

    Hállansyntesa bokte sávvet ahte sáhttet leat mielde seailluheamen julevsámegiela.

    – Go mii dál almmuhat julevsámegielat hállansyntesa de lea dat stuorra lávki rivttes guvlui ja ovdáneapmi mii addá munnje doaivaga boahtteáigái, dadjá Mikkelsen.

    Almmuheapmi lea Stormen sámi guovddážis Bådådjos geassemánu 25. beaivvi.

    Språkviter Inga Lill Sigga Mikkelsen.
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK