Hopp til innhold

Eldrerådet bekymret over behandling av de syke og gamle i kommunen

Eldrerådet i Karasjok forventer at kommunen tar nødvendige grep, slik at de eldre som måtte forlate får komme hjem igjen.

Karasjok helsesenter

To pasienter måtte forlate sykehjemsplassene sine i Karasjok, og flytte til Tana.

Foto: Elvi Norvang / NRK

To eldre personer ble tidligere denne måneden overført fra Karasjok kommune til Tana, ettersom eldreomsorgssektoren i Karasjok ikke hadde nok personell til å ta hånd om vedkommende.

Brita Eriksen Kåven, Sámi Nissonforuma lahttu

Brita E. Kåven, leder i eldrerådet

Foto: Piera Balto / NRK

Nå krever eldrerådet i Karasjok at kommunen ser på dette som en hastesak.

Leder i rådet, Brita E. Kåven, skriver i en pressemelding at dette er uakseptabel behandlig av syke og eldre.

Eldrerådet er bekymret over den akutte personellmangelen som er i kommunen, og forventer at det politisk tas nødvendige grep.

Klemet Stueng var èn av to som måtte forlate hjemkommunen, til fordel for Tana siden det ikke finnes plass eller nok folk til å ta hånd om seg i Karasjok.

Klemet Stueng og Marit Stueng

Klemet Stueng her sammen med kona Marit. Klemet sliter blant annet med demens, hjerteproblemer, angst og kols

Foto: Privat

Løses på best mulig måte

– Alt av tomme rom er nå fulle, derfor har vi måtte kjøpe to plasser i Tana kommune, uttalte konstituert kommunalsjef for helse og omsorg Heidi Boine tidligere denne måneden.

De har over lengre tid opplevd problemer med rekruttering av personell. Og de er ikke sikker på hva årsaken er.

Eldrerådet ber om at det lages en fremdriftsplan, og de månedlig blir oppdaterte på fremgangen.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP