Hopp til innhold

Eivind (22) oppfordrer folk til å melde seg inn i samemanntallet

– Gjør det for dine barn eller det samiske samfunnet, sier han.

Eivind Yrjan Stamnes

POLITISK AKTIV: Eivind Yrjan Stamnes har vært med i valgmanntallet siden han var 15 år gammel. Nå er han leder av Arbeiderpartiets Samepolitiske Råd, og står som nummer tre i Arbeiderpartiets liste i Sør-Norge.

Foto: Privat

I år er det Sametingsvalg, som i likhet med stortingsvalget skjer hvert fjerde år.

Alle samer over 18 år som er innmeldt i Sametingets valgmanntall får lov til å stemme. Men det er visse krav som gjelder før du får melde deg inn.

Stamnes frykter innmeldingskravet kan føre til at færre vil kunne melde seg inn, jo mer tid som går.

– Det vil jo føre til utfordringer når vi kommer til generasjoner som er for langt unna, sier han og fortsetter:

– Det er utfordringa med at fornorskningsprosessen har vart i mye mer enn tre generasjoner, understreker Stamnes.

Selv er han glad for at han fyller kravet for å melde seg inn i valgmanntallet.

– Mange opplever valgmanntallet som selve definisjonen på at man er same, noe det jo ikke er. Dette gjelder kanskje særlig de som identifiserer seg som same, men ikke har mulighet til å melde seg inn i valgmanntallet, sier Stamnes.

Han hadde kjent på det dersom han ikke fikk melde seg inn.

– Jeg hadde blitt veldig lei meg. Veldig mange av de jeg kjenner som er politisk aktive, hadde ikke følt seg som en del av Norge om man ikke hadde hatt stemmerett. Det blir litt på samme måte med det samiske.

Samisk flagg på Sametinget
Foto: NRK

Ikke definisjon på hvem som er same

Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen (Ap), forstår at mange kan se på det å være i valgmanntallet som kravet for å være same, men understreker at det ikke er slik.

– Det er ikke en felles sosial og kulturell identitet. Det er et register for å kunne stemme eller stå på listene til sametingsvalget. Du kan fremdeles være same selv om du ikke oppfyller kravene for å stå i valgmanntallet, sier han.

Plenumsleder Tom Sottinen

GRENSER: Tom Sottingen (Ap) mener det er viktig å sette grenser på hvem og når man kan melde seg inn i valgmanntallet.

Foto: Aila Kare Anti / NRK

Det må være krav for hvem som får være i valgmanntallet, forklarer Sottinen:

– Man må sette noen grenser på når og hvem som skal kunne melde seg inn på et tidspunkt. Nå ser det ikke ut som det er noe stor politisk vilje for å endre på de reglene heller.

Kan miste retten til å melde seg

Stamnes forteller om flere kjente som har mulighet, men som ikke melder seg inn i valgmanntallet. Men også om de som gjerne har lyst til å melde seg inn men ikke kan.

– Jeg har venner som er oppvokst i kjernesamiske områder som snakker flytende samisk, men fordi foreldrene ikke er samiske, er de ikke definert som samer.

Stamnes frykter at etterkommere vil miste muligheten til å melde seg inn i manntallet.

– Det er et av de viktigste argumentene jeg bruker. Det kan godt være at man ikke ønsker å ta del i det, men gjør det for fremtiden. Gjør det for dine barn eller det samiske samfunnet. Det gir en større legitimitet at vi er flere, til oss som urfolk og et mangfoldig folk, understreker han.

Guldal Ođaspodda:

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.