Hopp til innhold

Dulveeanu sáhttá leat váralaš rasttildit

Guovdageainno eatnu lea dulvan sullii mehteriin ja dát hástala ealgabivdiid ollet bivdoguovlluide.

Josef Per Buljo

Jovsset Biera Buljo lea snihkkemen Jávrrehašmohkis, muhto áigu ihttin vuoddját ealgabivdui.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Jovsset Biera ii bálljo astá bargguid siste vuolgit ealgabivdui. Goit ge áigu ihttin dollet meahccái go bivdu álgá.

Muhto dál ii leat nu álki beassát su bivdoguvlui Goarjevárrái, go Guovdageainno eatnu lea dulvan.

– Dákko manai sáttu guhkas dohko. Njealje gitta vihtta mehtera fávlái gokko ii lean čáhci, muitala son.

flom

Sáttogáddi čázevuolde.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Balat go dan sihkarvuođas dál go galgabehtet vuolgit?

– Das mun gal balan ja ii goit berre akto vuolgit rastedit jogaid dál.

– Sihkkarvuohta lea bivdiid ovddasvástádus

Finnmárkku opmodat mii hálddaša ealgabivddu Finnmárkkus lea juohkan signála gáibegahpiriid vai sihkarvuohta nannejuvvo.

Jan Henrik Hætta

Jan Henrik Hætta

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Muhto mii eat sáhte váldit ovddasvástádusa movt dálki rievdá ja go jogat dulvet. Dat gal lea juohke bivdi iežas ovddasvástádus, dadjá Fefo gulahallan jođiheaddji Jan Henrik Hætta.

Eatnu lea mehtera dulvan

Guovdageainno suohkana birasossodaga bargi Isak Mathis O. Hætta muitala ahte eatnu lea dulvan sullii mehteriin, nu ahte son ávžžuha bivdiid ohcat lobi vuoddjit máŋgga sajis ovdal vulget bivdoguvlui.

Isak Mathis O. Hætta

Isak Mathis O. Hætta

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Dat lea dieđusge suohkana ovddasvástádus maid láhčit vejolašvuođa dainna lágiin ahte ealgabivdit sihkkarit ollejit bivdoguvlui, dadjá son.

Vaikko eatnu lea dulvvas, de áigu Jovsset Biera dollet meahccái.

– Na gal dat gal lea nu ahte ii ahte oro gal bálljo astamen muhto gal ahte ferte gal mannat ovtta mohki nu ahte beassá juoidá eará maid jurddašit.

Guovdageainno eanu ii leat dušše rasttildit ATVain dulvvi geažil.
Publisert

Mer fra NRK Sápmi

samisk sølv

Gullsmedens råd: Slik holder du sølvet blankt

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Ođđasat - norsk

    Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen