Hopp til innhold

Protest mot Sametingets viltpolitikk?

Søndag ble det oppdaget at en hare er hengt opp på døren til sametingsbygget i Karasjok.

Hare hengende på sametingsdøra
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Egil Olli

Sametingsdirektør Egil Olli

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NRK Sámi Radio spurte sametingspresident Egil Olli om dette er en protest mot Sametingets rovdyrpolitikk.

– Det har jeg vanskelig for å tro. Jeg tror det er slik at noen har funnet en død hare i nærheten av sametingsbygget. Vedkommende tenkte sikkert at det er en morsom spøk å henge en død hare på døra.

– Ingen symbolsk handling

Sametingspresidenten tror heller ikke det er en makaber symbolsk handling.

– Jeg håper virkelig at det ikke er noen symbolske handlinger bak denne makabre handlingen. Men man kan ikke se helt bort ifra det.

Olli forteller at de skal se om overvåkningskameraene har filmet vedkommende som har utført denne handlingen.

– Vi skal sjekke om det er voksne eller barn som har gjort dette, før vi bestemmer om hva vi skal gjøre med denne saken.

Sametingspresidenten tror det er første gang at døde dyr er hengt opp på Sametinget.

Hare hengende på sametingsbyggets dør

Den døde haren ble oppdaget på søndag

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.
  • Golbma miljovnna ruvnnu sámi animašuvdnafilbmii

    Norgga filbmainstituhtta (NFI) dieđiha bearjadaga ahte animašuvdnafilbma "Kunnskapens skog / Daajroen boelte" lea ožžon 3 miljovnna ruvdnosaš buvttadandoarjaga.

    NFI muitala ahte filbma lea viellja ja oappá, Anta ja Bräjta, birra geat čuovvuba guovssahas nuppi ilbmái Saajve.

    Dán ruoŧa-norgga ovttasbarggu ollislaš bušeahtta lea lagabui 23 miljovnna ruvnnu.

    Oskar Östergren Njajta lea bagadalli ja mánusčálli ja buvttadanfitnodat Krystallplaneten Romssas lea mielde Norgga bealde.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm