Hopp til innhold

De ansatte ville beholde Mikkelsen

Ansatte ved Árran – lulesamisk senter stiller seg fullt og helt bak sittende direktør Filip Mikkelsen og ønsket at Mikkelsen skulle fått fornyet tillit av Árran-styret.

Dagens direktør Filip Mikkelsen har også søkt på stillingen

Styret vil ikke at Filip Mikkelsen skal fortsette som Árran-direktør.

Foto: Sander Andersen / NRK

Det bekrefter de ansattes styrerepresentant, Bård Eriksen, overfor NRK Sápmi.

– Jeg må klargjøre at det ikke var et enstemmig styre som stod bak ansettelsen av Lars Magne Andreassen som ny direktør på Árran, sier Bård Eriksen.

I stillingen siden 1994

Artisten Lars Magne Andreassen

Lars Magne Andreassen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Onsdag i denne uka tilsatte styret ved Árran – lulesamisk senter underdirektør ved Árran, Lars Magne Andreassen, som ny direktør på det lulesamiske senteret Árran for en ny 6-års åremålsperiode.

Sittende direktør Filip Mikkelsen, som har innehatt stillingen siden senteret ble opprettet i 1994, ønsket å fortsette i en ny åremålsperiode, søkte på stillingen, men ble vraket av styrets flertall.

De ansatte ønsket at Mikkelsen skulle få fornyet tillit, og ansattes representant Bård Eriksen understreker at han ikke stemte mot Lars Magne Andreassen.

– Inne i en viktig prosess

Det var ikke enstemmighet om ansettelsen. Stemmegivningen var 3-1 i favør av Lars Magne Andreassen.

Bård Eriksen

Bård Eriksen.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Jeg vil understreke at jeg stemte ikke mot noen av kandidatene, men jeg stemte for at Filip Mikkelsen skulle få fortsette. Vi ansatte på Árran har i et allmøte før utlysningen kommet frem med vårt syn i brevs form til styret, og der har vi gitt vår fulle og hele støtte til Filip Mikkelsen. Mikkelsen har gjort en utmerket jobb og det er vi sikre på også ville skje i framtiden, sier Eriksen.

Han mener det er uheldig å skifte direktør akkurat nå.

– Etter vår mening er det meget uheldig å skrifte direktør nå i forbindelse med arbeidet med etableringen av forskingsinstituttet som Árran og Universitetet i Nordland samarbeider om. Etter vår mening er Mikkelsen helt sentral der med sin kompetanse og sitt nettverk, argumenterer Eriksen.

Mikkelsen ville i tillegg representert kontinuiteten i Árrans ledelse, siden nåværende styrets funksjonsperiode går ut etter kommune- og fylkestingsvalget i høst, legger Eriksen til.

Kritisk til ansettelsesprosessen

Eriksen er som de ansattes representant i styret og som tillitsvalgt for fagorganisasjonen Delta meget kritisk til styrets håndtering av ansettelsesprosessen og har også fremmet en protokolltilførsel i saken.

– Vi er misfornøyd med håndteringen av saken og mener dette burde vært håndtert på en mer profesjonell måte fra styrets side. Hvis styret ønsket et direktørskifte, burde styret allerede før utlysningen klart gitt uttrykk for dette overfor den sittende direktøren og begrunnet dette på en saklig måte. Da hadde vi fått drøftinger og kunne avsluttet Filip Mikkelsen sitt engasjement for Árran på en skikkelig og verdig måte. Men så skjedde ikke, og vi kan ikke ha det slik på Árran at man bare får en oppringing der vedtaket meddeles, etter 17 år i Árrans tjeneste, er kraftsalven fra Bård Eriksen til resten av det sittende styret.

Nestleder i styret for Árran, Sonja A. Steen, vil ikke komentere ansettelsesprosessen. Hun sier at når det gjelder ansettelsesprotokoll så er den unntatt offentligheten.

– Direktørstillingen på Árran er en åremålsstilling, og sittende direktør Filip Mikkelsen har hele tiden vært inneforstått med det og har akseptert dette, sier Sonja A. Steen.


Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),