Hopp til innhold

Det samiske samfunnet jubler:- Det føles uvirkelig!

Niclas Stinnerbom fikk ikke lov til å snakke samisk da han selv gikk i barnehagen – nå tar barna hans tilbake språket han aldri fikk lære.

Niclas Stinnerbom med hans datter Aurora.

I REINGJERDET: Niclas Stinnerbom er bosatt i Trondheim med sin samboer og deres to barn, Aurora på fire år og Nova på ti måneder. Her i reingjerdet med datter Aurora.

Foto: Privat

Det har aldri før vært en egen barnehageavdeling for sørsamiske barn i Trondheim.Men i høst blir det etablert for første gang.

Dette jubler sørsamen Niclas Stinnerbom for.

Han fikk aldri selv lære sørsamisk da han gikk i barnehagen.

– Mitt samiske språk ble bortglemt, sier Stinnerbom.

Niclas Stinnerbom med hans familie.

FORVENTER MER SØRSAMISK: Niclas Stinnerbom håper Trondheim kommune klarer å skaffe flere sørsamiskspråklige ansatte.

Foto: Privat

Derfor er han glad for at hans yngste datter Nova skal begynne i den samiske barnehageavdelingen, som etableres i Ferista friluftsbarnehage på Sverresborg.

Skrives historie i Trondheim

Stinnerbom har stor tro på den samiske barnehageavdelingen og roser barnehagen for innsatsen.

– De har jobbet for å få det til, og det har vært bra trøkk fra alle i barnehagen, sier han.

John Asle Boine Somby, Hilde Nordskag Lysklett og August Sjøvoll.

GLEDER SEG: Pedagogisk leder John Asle Boine Somby, enhetsleder Hilde K. Nordskag og sørsamisk språkarbeider August Sjøvoll ser fram til å ønske mange samiske barn velkommen til den nye samiske barnehageavdelingen.

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen / NRK

Det er pedagogisk leder John Asle Boine Somby som vil ha hovedansvar for den samiske barnehageavdelingen.

– Samisk kultur og språk skal være i fokus. Det skal også være et samisk syn på hvordan pedagogikken i avdelingen skal gjøres, sier Boine Somby.

August Sjøvoll skal også jobbe i den samiske avdelingen.

Han har siden 2018 har jobbet som åarjelsaemien gïelebarkije (sørsamisk språkarbeider) i Ferista friluftsbarnehage.

– Det føles helt uvirkelig!

1. august 2017 åpnet Ferista friluftsbarnehage det første samiske barnehagetilbudet i Trondheim.

Sjøvoll forteller at målet alltid har vært å etablere en egen samisk barnehageavdeling. Og nå skjer det endelig.

Han viser hvordan den samiske barnehageavdelingen kommer til å se ut.

Her kan man se glimt fra den samiske barnehageavdelingen:

Bilde av den samiske barnehageavdelingen.
Et bilde av den samiske barnehageavdelingen.
Lavvo i den samiske barnehageavdelingen.
Reinskinn som dekorasjon i den samiske barnehageavdelingen.
Mange reinsdyr som dekorasjon i den samiske barnehageavdelingen.
Samisk dokke som dekorasjon i den samiske barnehageavdelingen.

Utrolige søkertall

Boine Somby forteller at det vil være elleve samiske barn i barnehagen.

Ti av dem vil gå i den samiske avdelingen.

De samiske barna kommer også fra forskjellige områder i Sápmi.

– Nordsamiske, sørsamiske og lulesamiske barn vil bli representert på avdelingen vår, sier han.

Positiv til organiseringen

Det å blande samiske barn som snakker ulike samiske språk i én avdeling, ser ikke Niclas Stinnerbom noen problemer med.

– Slik jeg har forstått det på Aurora (hans eldste datter) sin språkutvikling, forstår hun både nordsamisk og sørsamisk veldig godt. Jeg ser ikke noe negativt i at hun forstår begge språkene veldig godt, sier Stinnerbom.

August Sjøvoll og John Asle Boine Somby skal jobbe i den samiske barnehageavdelingen i Ferista friluftsbarnehage.

GODT SAMARBEID: Sørsamisk assistent August Sjøvoll og pedagogisk leder John Asle Boine Somby skal jobbe sammen i den nye avdelingen.

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen / NRK

Boine Somby og Sjøvoll er også positive til å forene de samiske barna i én gruppe.

Ifølge dem vil det skape en sterkere fellesskapsfølelse og identitetsfølelse til de samiske barna.

Sametinget er imponert

Maja Kristine Jåma.

POSITIV: Maja Kristine Jåma er positiv til etableringen av den nye samiske barnehageavdelingen på Sverresborg.

Foto: Sámediggi

De høye søkertallene imponerer Maja Kristine Jåma, som er politisk rådgiver for sametingsrådet.

– Jeg vet at det er mange samer som bor i Trondheim og det er kjempebra at det kommer en samisk barnehageavdeling der. Det vet jeg er etterspurt, sier Jåma.

Hun mener at den samiske barnehageavdelingen vil føre til at flere samer flytter til Trondheim.

Korte nyheter

  • Sámi dearvvašvuođadutkamii 20 miljovnna

    Go juo Sosialisttalaš gurutbellodat ja ráđđehus nákcejedje soahpat bušeahttaovttasbarggu boahtte jahkái, de luovvanii maid sámi dearvvašvuođadutkamii ruhta.

    20 miljovnna ruvnno leat sii várren Saminor dutkanbargui. Dát lea viiddiis dearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeapmi, mainna Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš Romssas bargá.

    – Dát lea duođaid illubeaivi go dán dutkama bokte oažžut vástádusaid makkár dearvvašvuođa doaibmabijuid ja divššu sámi álbmot dárbbaša.

    Nu lohká Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš stuorradiggeáirras, máttasápmelaš Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Sámedikkis leat maid hui giitevačča go Danielsen ja su bellodatustibat leat bušeahttašiehtadallamiin nákcen luvvet dáid ruđaid Saminor doibmii (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáša neahttasiidu.).

    – Dán sámi dearvvašvuođadili kártemii lea ge váilon ruhta juo moadde jagi, muhto dál de besset Romssas álggahit dán dehálaš guorahallama, mii lea ávkin buot sámiide, lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Runar Myrnes Balto
    Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK
  • 10 miljovnna lasi Sámediggái

    Sosialisttalaš gurutbellodat (SG/SV) ja ráđđehusbellodagat leat mearridan lasihit Sámedikki bušehttii 10 miljovnna kruvnnu.

    Bellodagat leat mearridan ovttas bargat bušeahttaáššiin, ja dáid šiehtadallamiin dat gáibidii Sosialisttalaš gurutbellodat lasáhusa Sámediggái.

    – Lean rámis ja ilus go nákciimet Sámediggái háhkat lasi ruđa, lohká Hilde Marie Gaebpie Danielsen. Son lea Sosialisttalaš gurutbellodaga sadjásaš áirras Stuorradiggái Trøndelágas.

    Ráđđehus lei evttohan Sámediggái 13,5 miljovnna ruvnnu lasáhusa, mii lea unnit go haddegoargŋun.

    – Sámedikkis leat ovddasvástádus nannet sámi servvodagaid, ja dalle dárbbašit sii ge ruđaid, lohká Danielsen.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto lea hui duhtavaš ja ilus go Sámediggi oažžu lasáhusa.

    – Lea buorre oaidnit ahte SG nu garrasit vuoruhii lasihit Sámedikki bušeahta. Bellodat ánssáša rámi dan ovddas, lohká son.

    Ođđajagis deaivvada Sámediggi finánsaministariin, Trygve Slagsvold Vedum ja sis leat čielga vuordámušat dasa ahte ráđđehus boahtte jagi goit vuoruha Sámediggái nana lasáhusa, deattuha Myrnes Balto.

    SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes
    Foto: Lars Nehru Sand / NRK
  • 20 millioner kroner til Saminor

    Regjeringspartiene og SV har i sitt budsjettforlik en bevilgning på 20. millioner kroner til forskningsprogrammet Saminor.

    – Dette er virkelig en gledens dag. Saminor er et ekstremt viktig prosjekt satt i urfolkshelse perspektiv. Jeg er svært glad nå, både for de som jobber med Saminor, men også for vårt samiske samfunn.

    Det sier SV:s vararepresentant til Stortinget fra Trøndelag, Hilde Marie Gaebpie Danielsen.

    Hun har også i stortingets spørretime bedt regjeringen svare på hvorfor denne forskningen ikke var prioritert i det opprinnelige budsjettforslaget.

    – Nå får vi en helseundersøkelse som vil gi oss svar på hvilke og hvor vi trenger å gi den lovpålagte, gode helsetjenesten til vår samiske befolkning, sier Danielsen.

    SAMINOR er en stor befolkningsbasert undersøkelse og en av de viktigste kildene til kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.

    De har et spesielt fokus på helse og levekår til den samisk befolkningen.

    Hilde Marie Gaebpie Danielsen
    Foto: Mette VBallovara / NRK