Hopp til innhold

Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid

– Kanskje jeg kan motivere andre til å klare seg – gjerne ungdom med mindre «ballast» enn meg.

Derfor forteller han åpenhjertlig om sin kriminelle fortid og bakgrunn, i ny bok. Boka ble lansert på Tjuvholmen i Oslo, oktober 2015. Forfatter er Susanne Hætta.

MED NY BOK: Sven-Eirik Utsi (46).

– Jeg vil si jeg kan ganske mye. Som guttunge så snakket jeg nesten flytende.

Sven-Eirik Utsi er i det åpenhjertige hjørnet, når NRK treffer han.

NRK er blant annet nysgjerrig på hvor mye samisk den bærumbosatte tanaværingen kan.

– Jeg snakket mye samisk med bestemor, spesielt på fjellet ved reinflokken. Da var det naturlig å snakke samisk. Jeg ser jo nå at det er mye jeg har glemt. Men når jeg er hjemme i Finnmark på fjellet ved reinflokken, da sitter samisken der. Men det er klart, ikke så mye som da jeg var barn.

Boklansering: Veien ut av det kriminelle livet

BOKLANSERING: Forlagssjef John Trygve Solbakk (t.v), i lag med bokaktuelle Sven-Eirik Utsi, og forfatter Susanne Hætta.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

«Veien ut av det kriminelle livet»

NRK treffer på Utsi på Tjuvholmen i Oslo, hvor han i lag med forfatter Susanne Hætta, lanserer bok om sitt noe spesielle liv.

Boka bærer den langt på vei selvforklarende tittelen «Utsi – veien ut av det kriminelle livet»

– Hvorfor forteller du i bokform så åpenhjertig om ditt liv?

– Hvis jeg klarer å komme meg ut av kriminalitet, og klarer å komme meg inn på «riktige veier» – så tror jeg det kan motivere mange andre, gjerne med mindre «ballast», til å klare seg.

Susanne Hætta og Esther Utsi

FORFATTER OG TANTE: Susanne Hætta (t.v) har skrevet boka om Sven-Eirik Utsis bok. Her i lag med Utsis tante, Esther Utsi.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Jeg har opplevd mye mistro

Julen 2009 ble Svein-Eirik Utsi løslatt fra åpen soning på Berg fengsel, etter å ha sonet for grovt ran og ransforsøk. Utsi har vært en gjenganger i norske fengsler og i kriminelle miljøer.

– Hva er det du vil vektlegge mest fra boka?

– Det er i grunn mange ting. Men det at jeg har klart meg så bra etter siste soning, med all den skepsisen og mistro jeg har opplevd, så er vel det jeg vil vektlegge mest, svarer ex-torpedoen.

Sven-Eirik Utsis bok

HØR RADIOREPORTASJE: Ny bok om Sven-Eirik Utsis liv.

– Dette dreier seg om barn som ikke får hjelp

Susanne Hætta har hatt flere jern i ilden den siste tiden.

Hun står bak svært «blodig kunst», knipser motebilder, i tillegg til å nå være forfatteren bak boka om Sven-Eirik Utsi.

– Jeg ønsket å skrive historien om Sven-Eirik Utsi, fordi det er en tragisk men spennende historie. Den handler om viljestyrke.

– Men det handler ikke minst også om barn som trenger å bli hjulpet i barndommen, men som ikke blir det. Og det gjelder ikke bare Utsi, men faktisk veldig mange andre barn i Norge i dag.

Sven-Eirik Utsi

FRA BOKLANSERINGEN: Sven-Eirik Utsi.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK