Hopp til innhold

Ber fylkesmannen om å åpne tilsyn mot egen kommune

Seks kommunestyrerepresentanter fra Felleslista Tysfjord og Tysfjord Senterparti har skrevet brev til fylkesmannen i Nordland der de ber fylkesmannen på nytt vurdere behovet og nødvendigheten av at det opprettes en tilsynssak mot Tysfjord kommune.

Formannskapsmedlemmene Filip Mikkelsen og Heidi Kalvåg

Kommunestyre- og formannskapsmedlemmene Filip Mikkelsen og Heidi Kalvåg er blant de seks som har skrevet under brevet til fylkesmannen.

Foto: Sander Andersen

«Som folkevalgte er det vår oppgave og plikt, spesielt i denne alvorlige og krevende saken å ta ansvar. Dette innebærer også å sette søkelys på den kommunale forvaltningen vi folkevalgte er satt til å styre og kontrollere.»

Det skriver noen kommunestyrerepresentanter i Tysfjord i et brev som er sendt til Fylkesmannen i Nordland i går. De som har underskrevet brevet er Filip Mikkelsen, Heidi Kalvåg, Lars Filip Paulsen og Jan Ivar Jakobsen fra Felleslista Tysfjord og Øyvind Johansen og Leif Harald Olsen fra Tysfjord Senterparti.

Les hele brevet fra kommunestyrerepresentantene til Fylkesmannen i Nordland

Vil ikke opprette tilsyn nå

Fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg, forventer at kommuner som er på ROBEK-listen lar ansvaret

Fylkesmann i Nordland, Hill-Marta Solberg

Foto: Kaja Iren Knutsen / NRK

Elleve personer, samtlige lulesamer, har fortalt VG at de er blitt utsatt for seksuelle overgrep i Tysfjord kommune i Nordland. Avisa har kjennskap til ytterligere 47 overgrepshistorier fra Tysfjord. Overgrepene skriver seg fra de siste 30 årene. Avisa kjenner også til flere som forteller at de har forsøkt å si ifra om overgrep, men som opplever at lite ble gjort eller tatt på alvor.

Likevel vil ikke Fylkesmannen i Nordland nå opprette tilsyn for å undersøke om kommunen har håndtert overgrepsanklager på en tilfredsstillende måte.

Solberg sa til VG forrige uke at de i dag ikke kan avdekke gjennom et tilsyn hvordan situasjonen var for 10 til 15 år siden.

– Akkurat nå vil vi støtte kommunen. Tilsyn får vi komme tilbake til, sa Solberg til VG forrige uke.

– Viktig og avgjørende å få klarhet

Kommunestyrerepresentantene som har underskrevet brevet anser det som en grov krenkelse av ofrenes integritet dersom det medfører riktighet at de ikke er blitt hørt eller fulgt opp på en forsvarlig måte av de formelle myndighetsorganer.

Derfor ber de fylkesmannen på nytt vurdere behovet og nødvendigheten av at det opprettes en tilsynssak mot Tysfjord kommune.

De mener at det er viktig og avgjørende å få klarhet i hvordan systemet, i dette tilfelle politi og kommunal forvaltning, har håndtert sakene. De vil ha svar på spørsmål som; hvordan er sakene registrert og hvordan er de fulgt opp av ansvarlige myndigheter, og fremfor alt hva slags bistand har ofrene fått i de anmeldte sakene.

Mener det er nødvendig med flere typer tiltak

Kommunestyrerepresentantene mener at det nå er nødvendig å iverksette tiltak både på kort og lang sikt.

«Ofrene har behov for å få en stemme og hjelp til å bearbeide sine opplevelser og traumer. Dernest gjenvinne tillit hos ofrene gjennom mulig endring av organisering av hjelpeapparatet. I et lengre perspektiv er det viktig å styrke det institusjonelle rammeverket rundt helse- og omsorgstjenesten i kommunen der både primær- og spesialisthelsetjenesten har sin arena. I dette inngår forskning og kunnskapsutvikling på et bredt grunnlag», skriver de i brevet.

Tilsyn senere på høsten

Fylkesmannen i Nordland Hill-Marta Solberg skriver i svaret til Tysfjord-politikerne at det ikke er riktig at fylkesmannen ikke vil iverksette et tilsyn. Senest i møte med kommunen 29. juni orienterte de om at det var aktuelt med et sektorovergripende tilsyn og at de ville komme tilbake til dette, på grunn av at det krever mye forarbeid og kartlegging.

«Spesielt viktig er det å treffe med tema og omfang. Jeg har ikke sett det som forsvarlig å konkludere dette før vi har skaffet oss bedre oversikt over situasjonen. Det er altså et bevisst valg at de berørte etater skal kunne arbeide med situasjonen her og nå», skriver Solberg.

Hun mener at et hastig iverksatt tilsyn ikke vil hjelpe verken kommunen eller innbyggerne disse sommerukene. Deres intensjon er imidlertid å ha landet rammene for et tilsyn i månedsskiftet august/september.

Fylkesmannen er enig i at det er nødvendig å iverksette tiltak både på kort og lang sikt.

«Det viktigste nå er at de som er direkte involvert får adekvat oppfølging og støtte.»

Les hele svaret fra Fylkesmannen i Nordland

Korte nyheter

  • Viessu bulii gundán - ohcet veahki Sámis

    Rensberg-bearaš masse buot mannan vahkku go sin viessu bulii gudnán, Sörvattnet gilis Härjedális.

    – Leat ollu dávvirat maid ii sáhte veardidit, mat bullet gudnán. Árbedávvirat, duojit, dáidda ja persovnnalaš diŋggat nu got gávttit, sliehpat ja avit.

    Nu logai Agneta Andersson gii orui viesus, beaivvi maŋŋel go bulii. Son lea sihtan veahki sámis.

    – Gávdno go soames duojár gii sáhttá veahkehit min merkenniibbiiguin? Mánu geažis min lea miessemearkun ja diekkár niibbit eai leat oastinládje gávppis, lohká Andersson.

    Politihkkar Moa-Sara Marakatt, Grännas Lulli Ruoŧas lea okta sis gii lea veahkehan bearraša. Son ávžžuha buohkaid Sámis veahkehit, go dát bearaš duođai dárbbaša veahki, sii leat massán visot.

    Geahča ášši Ođđasiin:

  • Stuora gudnin go adnet árvvus su barggu

    Musihkkár ja musihkkabuvttadeaddji Klemet Anders Buljo lea ožžon 25.000 ruvdnosaš stipeandda Tono musihkkaorganisašuvnnas.
    Buljo lea bargan musihkkárin olles eallenagi ja lea leamašan buvttadeaddjin máŋgga musihkkaskearruide. Son lea maid bargan buvttadeaddjin Sámi Grand Prixas.

    – Ruhta ii leat deháleamos, muhto lea stuora gudni go oidnet mu barggu, dadjá Buljo.

    Guldal ášši Veaigesáddagis.

    Klemet Anders Buljo
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Šattut ja rásit addet movtta

    Dál lea dat áigi goas olbmot álget rásiiguin ja šattuiguin bargat. Irja Seurajãrvi-Kari lea ovttain sis geat gilvet, ja dat addá sutnje movtta, muitala son Veaigesáddagis. Son orru Helssegis, Suomas, muhto juohke geasi son dolle davás Gáregasnjárgii gilvit rásiid. Son vuos šaddada daid lulde, ja váldá daid mielde davás.

    Guldal ášši Veaigesáddagis:

    Olgoriikka ságat. Šattut ja rásit addet movta. Kristus albmáimannan beaivi. Tono árvvus atná su musihka. Ohcejogas buorre miella vahkku, Urbán beaivi otne