– Samfunnet er i ferd med å splittes

Med 62,9 prosent er Finnmark fylket i Fastlands-Norge hvor andelen kvinner som søker seg til høyere utdanning er størst, viser vårens tall fra Samordna opptak.

Menn i området som inngår i Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling, STN, har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers i landet, ifølge tall 2008.

Ser ingen framtid

Professor og tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga ved Samisk høgskole i Kautokeino sier institusjonen forsøker å rekruttere menn generelt.

– Fra et næringsmessig og kulturelt perspektiv har primærnæringer tiltrukket seg menn – eller for å si det på en annen måte – kvinnene har forlatt primærnæringer og ser åpenbart ingen framtid i dem. Det har sikkert mange årsaker, også praktiske, sier Magga.

– Det kan være en generell innstilling i det samiske miljøet at riktig arbeid er det man har drevet på med. Det tror jeg henger litt igjen og særlig for menn har det blitt stående som et ideal.

Bekymringsfullt

– Det er et problem, fordi det er i ferd med å splitte samfunnet i to. Vi behøver et samfunn med både kvinner og menn både i primærnæringer og i de moderne institusjoner og i styringsverket. Det er bekymringsfullt, sier Ole Henrik Magga.

– Jeg har selv undervist i mange år i klasser med bare kvinner, og det er ikke bra. Det er ikke engang bra for selve undervisningssituasjonen, og langt mindre for samfunnet og for framtiden.

– Høyere utdanning kvalifiserer på en helt annen måte til å forlate det samiske samfunnet enn å spesialisere seg i primærnæringen. Den bidrar til å holde på folk. Det er den gode delen av den.

– Men den kan også medvirke til at man får en oppdeling mellom unge kvinner og menn som ryster selve fundamentet for samfunnet og for framtiden for samisk kultur og språk, sier Ole Henrik Magga.

– Jeg liker å tro at jeg skal bli en leder, sier Malene Balto fra Karasjok.

Skulle bli best

24-åringen er på en ferd ikke bare utfor hjemtraktene, men Samordna opptak ved å ta master i International Market Creation ved Copenhagen Business School etter bachelor på NHH i Bergen og spanskstudier på Cuba.

– Jeg følte ikke at det var åpenlys konkurranse om karakterer på videregående, men jeg tror alle i vår jentegjeng gikk rundt å tenkte at man skulle bli bedre enn den andre.

– Jeg tror ikke det fantes en tilsvarende guttegjeng. Det var noen enkelte ambisiøse gutter.

Prosess- og petroleumsteknikk og medisin er to av studiene som de andre jentene i klassen hennes fra videregående har valgt. En tredje av dem er advokattrainee i et stort norsk firma.

– Jeg har ofte tenkt hvor forskjellig det samiske miljøet er fra de andre miljøene jeg har vært utsatt for – innenfor utdanning, i hvert fall.

– Har du planer om å returnere til Karasjok?

– Nei, mitt mål er London eller New York.

Utfordring

Balto forteller om utdanningsinstusjoners ranking på Financial Times' liste mens hun tar av seg sin hvite trenchcoat. Å studere i Finnmark var aldri et alternativ.

– Jeg hadde lyst til å utfordre meg selv og gjøre noe som ikke alle andre ville – noe utradisjonelt og ambisiøst. Det sto mellom juss, medisin og økonomi.

Valget falt på strategi.

– Det handler om hvordan bedrifter skal utvikle seg og bli den beste i bransjen.

Gunhild Lysklætt (25), også fra Karasjok, stiger opp i kantina i andre etasje i en pause sin 24-timers eksamen International Business.

Hun rosemaler ikke bare hjemkommunen.

– Man er lei av hele bygda når man er ferdig med videregående. Man har vært der tre år for lenge. Kommunen er ikke interessant nok til at jeg i det hele tatt vurderer å flytte tilbake. Når jeg kommer hjem, er det som bygda har stått stille. Ting er som de alltid har vært. Samtidig blir jeg litt lei meg, sier Lysklætt.

Ingen connection

– Det vi har er ikke connecta til det samiske på noe vis, sier Balto. Hvis man virkelig har lyst til på en karriere går man ikke inn i de samiske næringene.

– Bortsett fra turisme – da må man nesten skape noe selv, bryter Lysklætt inn.

Hun sier hun vil være forsiktig med å mene at man er bedre enn andre.

Når Malene Balto ikke leser, driver hun såkalt viralmarkedsfrøing, og plasserer videoer for firmaet Goviral – som har selskap som Coca-Cola og Nike på kundelisten, på norske blogger og nettsteder fra kontoret et steinkast fra populære Strøget.

I hjembygda, på studiespesialiserende retning på Samisk videregående skole i Karasjok, går det i dag 37 gutter og 62 jenter.

– Slik har det alltid vært, sier Pia-Liisa Savonius Nystad, rådgiver ved skolen i femten år. Hun undrer seg om det oppsto et generasjonskløft i etterkrigsgenerasjonen.

Følger mamma

– Barna i dag har utdannede foreldre og har forutsetninger for å forstå ungdommene. Kan det være noe i et jentene følger sine mødre? spør Nystad.

Rådgiveren er opptatt av at både jenter og gutter er ambisiøse og har satt seg mål, selv om flere gutter avbryter utdanningen.

– Reindrifta må også ha folk. Men det kunne jo være greit hvis en del av guttene kunne utdannet seg for eksempel i økonomi og ta det med seg tilbake i næringa.

Utdanningsnivået i Indre Finnmark har økt betydelig de siste årene.

Rådgiver ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino i nesten 30 år, Per Edvin Varsi, mener flere gutter fulgte med jentene til høyere utdanning da påbygning allmennfag etter de yrkesfaglige studieretningene kom med Reform 1994, spesielt på linjene for reindrift og duodji (samisk håndverk).

– Vi hadde ikke bøker som i norske hjem da vi vokste opp. Samisk ungdom måtte skyndte seg å bli ferdig med skolen og komme i arbeid.

Uten et godt liv

– Gutta skal overta, enten det er i reindrift, landbruk eller i fiskeri. Primærnæringene har styrt at gutta velger yrkesfaglig, mens jentene går direkte over på studieforberedende.

I dag møter han tidligere elever som forteller om at å studere var et smart valg.

– Jeg snakket med tidligere elever på ski over Bæskades-fjellet. Det er ikke inntekt til å etablere seg med familie i primærnæringa. Du eksisterer, men lever ikke et godt liv. Du må tenke i nye baner.

– Gapet mellom kjønnene i Indre Finnmark er stort, sier distriktsforsker Mai Camilla Munkejord ved Høgskolen i Finnmark.

Munkejord har arbeidet med betydningen av kjønn og arbeid i fylket.

– Det positive er at Finnmark det fylket hvor lønnen er likest. Nasjonalt tjener kvinner 65 prosent av menn i 2012. Kvinner jobber mer deltid og i offentlig sektor, mens fedre jobber mer overtid og mer i privat sektor.

– Lønnsgapet i Indre Finnmark er mye mindre, nettopp fordi kvinnen har høyere lønn og menn tjener mindre enn gjennomsnittet. Menn har litt lavere utdanning og samiske menn jobber mer i primærnæringene.

– Kvinnene, også samiske kvinner, velger utdanning hvor man er sikret stilling i det offentlige - familievennlige stillinger som lar seg kombinere med deltidsarbeid – helse, sosial og pedagogikk. Mennene, når de tar utdanning, vil ha høyere lønn, og velger næring knyttet til livsstilen, eller det gode livet, man ønsker å leve.

Toppkarakter

På den videregående skolen i Karasjok sukker rådgiver Nystad over det hun mener et samisk samfunn som ikke alltid samarbeider.

– De samiske institusjonene bør være flinkere til å snakke om hva slags arbeidsplasser de har behov for. Samisk ungdom har behov for å bli mer bevisst og kunne avgjøre om de ønsker å plassere seg i det samiske samfunnet i framtiden.

København-student Malene Baltos lillebror Irján, førsteårselev på studiespesialiserende på skolen, er på Internett. Han twitrer at han akkurat har fått toppkarakter på en prøve.

Irján har tenkt å ta høyere utdanning. Om ikke bruke seks år for å bli lege, så noe kortere med mål å bli gründer.

– Jeg har lyst å finne på noe, sier 17-åringen.

– Jentene har litt mer disiplin en gutter Jeg ser det selv når det kommer til å lese og gjøre lekser. Sekseren jeg fikk? Vi skulle fortelle en historie - i samisk. Og det kan jeg.

Nils Kai Ante Aslaksen Anti (18) kom ned fra fjellet i går, og skal opp igjen i dag for å flytte flokken nordover. Han begynte på reindriftsskolen - men sluttet - for å gå tilbake til reindrifta.

– Jeg trivdes ikke på skolen. Jeg har aldri sett på meg selv som et skolelys. Dessuten klarte ikke min far på holde på i reindrifta lenger. Jeg hadde lyst å dra på fjellet, sier Anti.

– Tror du reindrifta er en levevei?

– Det ser ganske bra ut foreløpig.

– Tror du at du skal ta høyere utdanning noen gang?

– Tiden vil vise.

– Har du noe du vil legge til?

– Jeg kan si at reindrift er den beste jobben som finnes.