Hopp til innhold

Sørsamiske pek

To kamerater har utviklet en samiskspråklig applikasjon - bare for gøy.

Pekbok

Når minstemann Björn er ute å leker med pappa og utvikler Viktor Nordling, kan det hende han snakker sørsamisk.

Foto: Optimates/montasje

– Ruvtie-raajroe!

De to kompisene og småbarnsforeldrene Tommy Säfström og Viktor Nordling i Sverige bestemte seg lage en pekebok-applikasjon for iPad, iPhone og iPhone.

Bakgrunnen var at de oppdaget at en slik app ikke fantes på svensk.

Pekbok

Fly.

Foto: Optimates

Digital bildebok

En vanlig pekebok er en bildebok beregnet på de yngste barna med bilder som er spesielt tydelige.

Mange pekebøker inneholder ingen klar fortelling, bare forenklede tegninger, for eksempel av dyr og gjenstander fra barnets hverdag.

Pekbok

Ku.

Foto: Optimates

Syv kroner

Da kompisene, som har det vesle firmaet Optimates sammen, gikk igang med arbeidet med å programmere en ny versjon av applikasjonen Pekbok, slo de ordentlig til i fraværet av fokus på bedriftsøkonomi.

De klekket ut en samiskspråklig variant også - bare for gøy.

Dermed finnes det nå en mobil pekebok på sørsamisk til en pris av syv norske kroner.

Pekbok

Sommerfugl.

Foto: Optimates

Optimates har vært i kontakt med Samisk språkcentrum i Østersund under arbeidet med den samiske versjonen.

Trykk på bildet, og en stemme sier hva bildet viser, samtidig som en tekst vises.

Løsningen selges fra App Store.

Nasjonal-app

Lanseringsdatoen var ikke tilfeldig.

Utviklerne forteller at de hadde en samisk deadline.

– Det føltes ekstra morsomt å lansere den samiske versjonen ettersom samene feirer sin nasjonaldag 6. februar og vi var usikre på om vi skulle rekke å få ok fra Apple før dette.

Pekbok

Rev.

Foto: Optimates

Alle applikasjoner må godkjennes av Apple. Og Apple sa ja i tide. Programmet kunne slippes 5. februar.

Duoen sier de ikke kjenner til andre apper med samisk vri.

Døråpner

Kanskje kan Pekbok være en døråpner for det samiske, mener utvikler Tommy Säfström.

– Forhåpentligvis blir det ikke bare folk med samiskferdigheter og kunnskap om samisk kultur som prøver den samiske versjonen av Pekbok, men også andre, forteller Säfström.

Pekbok

Eple.

Foto: Optimates

Lave forhåpninger

Han spår ikke at applikasjonen blir noen gullgruve for de to kameratene. Enn så lenge foregår utviklingen på fritiden.

– Vi håper selvfølgelig at det er mange som får mulighet til å bruke Pekbok, men har ingen forhåpninger om det blir enormt mange som gjør det.

De andre nye språkvalgene i versjon 1.6 kan ha noen flere potensielle brukere:

Islandsk og tysk.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK