Hopp til innhold

– Åpner nye dører for Kautokeino

Ordføreren i Kautokeino har store forventninger til nye Saami airport i Enontekiö, som åpnes i morgen.

Saami airport
Foto: Finavia

Kautokeino kommune og nabokommunen Enontekiö i Finland har bestemt seg for en felles flyplass-satsing.

Flyplassen i Enontekiö skal skifte navn. Lørdag er det offisiell åpning av det nye navnet til flyplassen: Enontekiö-Kautokeino Saami airport.

Tror på flere turister

Klemet Erland Hætta

Ordføreren i Kautokeino, Klemet Erland Hætta

Foto: NSR

Bakgrunnen for navneskiftet er at finske reiselivsaktører ønsker tettere samarbeid med reiselivet i Kautokeino og Finnmark for å gi turistene til Nordkalotten et enda bedre tilbud enn i dag. Finlenderne ser for seg å selge ukesturer med to-tre overnattinger i Kautokeino der turistene får oppleve det ekte samiske.

Ordføreren i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, har stor tro på en ny tid for både Enontekiö og Kautokeino

– Jeg tror dette vil åpne nye dører for Kautokeino. Forutsetningene for å fremme reiselivet og samfunnet ellers blir bedre, sier Hætta.

– Positivt for bedriftene

Hætta sier at det at to kommuner samarbeider slik gjør at det blir lettere å samarbeide også på andre områder.

– Vi har et samarbeidsprosjekt som heter Region Arctica, som er samarbeid mellom bedrifter. Jeg tror at hvis vi lykkes med å få flere fly til å lande i Saami airport, så er det også lettere å få gjester hit. Det er igjen positivt for bedriftene i området.

Stor festivitas

Ordføreren lover stor festivitas i flyplassen i Enontekiö lørdag. Han inviterer kommunens befolkning med på feiringen.

Programmet starter klokken 12.00, norsk tid, og varer til 15.00. Det settes opp gratis busstransport frem og tilbake.

På flyplassen i Enontekiö blir det kafe og aktiviteter for gjestene. Det finske luftforsvaret har oppvisning med sine jagerfly, Seaking fra Banak viser et redningsopplegg.

Det blir også mulig å få en flytur med et passasjerfly, og dette flyet vil ta en runde over Kautokeino. Prisen vil være 20 euro eller 170 norske kroner.

Korte nyheter

  • Galggi åtsådit gåktu The Quartz Corp sáme sebrudagáv vájkkut

    Les på norsk.

    Dálla l åvddånahttemprosjækta slieŋakgierggefabrihka The Quartz Corp (TQC) ja industrijaåvddånime gáktuj Hábmerin jåhtuj boahtám. Akta oasseprosjækta dassta l boadosåtsådimprosjækta, mij galggá gehtjadit gåktu julevsáme giella, kultuvrra ja identitiehtta vájkkuduvvá TQC:a vijdedimes, ja makkir sierralágásj hásstalusá ja máhttelisvuoda li julevsáme giella- ja kulturbargon Hábmera suohkanin.

    – Hábmera suohkan la stuorra industrijjaåvddånahttemin, TQC:ajn åvdemusán. Ja dijmmá lassánij Hábmera viesátlåhko vargga 50 ådå viesádij. Dát buktá sihke vejulasjvuodajt ja hásstalusájt, ja åtsådimprosjækta máhttá mijáv oahppat ja sæmmi båttå buktet konkrehta dåjmajt ja oajvvadusájt prosæssan, danen gå boadosåtsådibme åvddånimev tjuovvu ájge nalluj, tjállá æládusoajvve Hábmerin Johannes Sandberg præssadiedádusán.

    Mánnodagá moarmesmáno 6. biejve bivddiduvvá álmmuktjåhkanibmáj Árranin dan aktijvuodan gå boadosprosjækta álggá.

    Ulmme álmmuktjåhkanimijn la vijdes ja buorre tjanástahka bájkkásasj årruj, gudi ienemusát li vásstediddje datatjoahkkimin.

    Nordlándaåtsådibme, Nuortta Universitiehtta ja Árran galggi aktan dáv tjoavddet.

    The Quartz Corp på Drag i Tysfjord ser på muligheten for å utvide produksjonen.
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av delprosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK