Hopp til innhold

Må styre i mindretall

Ap har ikke lenger flertall på Sametinget. Torsdag ettermiddag fikk gruppeleder en uventet melding fra en av samarbeidspartiene.

Egil Olli (t.v.) og Willy Ørnebakk

Sametingspresident Egil Olli (t.v.) mistet flertallet i kveld. Gruppeleder Willy Ørnebakk regner likevel med at Olli fortsatt kan styre.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi fikk beskjed om at styret i Samer bosatt i sør underkjente avtalen vi inngikk med Marie Therese Aslaksen i begynnelsen av november. Dermed har vi ikke lenger et flertallssamarbeid, forteller Aps gruppeleder Willy Ørnebakk til NRK sent torsdag kveld.

En slik fortolkning er ikke Johan Mikkel Sara i Samer bosatt i sør ikke enig i:

– Styret i SSB har aldri underkjent en avtale med Ap av den enkle grunn at vi ikke har en avtale med Ap. Det sier seg sjøl at når tilskuddstyret blir nedlagt, har vi ikke lenger avtale. Det er heller motsatt. Det er Ap som bryter avtalen i og med at vi ikke ble informert om at tilskuddsstyret skulle nedlegges da vi inngikk i en avtale i 2009, sier Sara.

Fortsetter som president

Likevel blir det ingen umiddelbar «regjeringskrise» på Sametinget. Egil Olli fortsetter som president.

– Vi satser på et mindretallsråd, og vil styre fra sak til sak. Men dersom Norske Samers Riksforbund eventuelt går sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og de andre listene, så kan de jo selvsagt danne et flertall, sier Ørnebakk.

Sjansene for at NSR vil danne et sametingsråd hvor også Frp har en posisjon er minimale.

Ville gi nytt lederverv

Marie Therese Aslaksen representerer Samer bosatt i sør. Hun var leder av tilskuddstyret på Sametinget, men dette styret blir avviklet. Dermed blir hun uten verv. For å beholde et flertallssamarbeid inngikk Ap en avtale med Aslaksen . Dette ville gitt Aslaksen ledervervet i plan- og finanskomitéen.

– Jeg har orientert presidenten, gruppa vår og de øvrige samarbeidspartiene om den oppståtte situasjonen, sier Aps gruppeleder Willy Ørnebakk.

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.