Hopp til innhold

Áittii goddit, geavvá giddagassii

Dievdu gártá čohkkat giddagasas maŋŋel go lea áitán sihke politiijaid ja earáid, son dubmehallá maiddái veahkaválddi geažil.

Indre Finnmark Tingrett

Dievdu ferte čohkkat giddagasas 45 beaivvi veahkeválddi ja áitagiid geažil.

Nu čállá Ávvir sin neahttasiiddus.

Badjelaš guovtti jagi áigi galge politiijat doalvut dievddu giddagassii Áltái. Dán mátki oktavuođas rigerii 45-jahkásaš ja čolgadii politiijabálvá njeaiga gii vikkai su doallat gitta politiijabiillas. Go politiijat galge bidjat dievddu giddagassii, de biehttalii dievdu dán ja dan oktavuođas čievččestii ja čorbmadii son nuppi politiijabálvvá.

Goddináitagat

Ovddit geasi ges áittii 45-jahkásaš dievdu nuppi guovdageaidnulaš dievddu báhčit dahje goddit. Go politiijat válde dievddu gitta, de áittii son politiijabálvá jápminduomuin ja logai iežas áigut čievččastit politiija. Beaivvi maŋŋel gohčodii seamma politiijabálvá «biro cihppanjamanin» ja ovdal go guđii leansmánnikantuvrra de čurvii sutnje «sieg heil» ja dagai nazi-dearvvuođaid.

Guokte mánu maŋŋel dáid dáhpáhusaid čuggii dievdu niibbiin ruskkalihti ja seamma niibbiin áittii son čugget muhtin nissonolbmo.

Biehttala

Áktor gáibidii dievddu 120 beaivái giddagassii, beali áiggis galggai čohkkát. Dievdu mieđai belohahkii áššálažžan veahkaválddálašvuođas, son biehttalii dikkis áitán olbmuid goddit ja son čilgii maiddái ahte politiijat orrot leamen su vuostá go dávjá váldet su gitta. Dievddu bealušteaddji oaivvildii ahte dievdu galgá beassat áššiin.

Geavva čohkkát

Dievdu lea ovdal dubmehallan veahkaválddi ja áitagiid geažil, maŋimus háve skábman jagi 2013. Sis-Finnmárkku diggegoddi dubme dievddu 90 beaivái giddagassii, son gártá čohkkát 45 beaivvi, muhto dás gessojit 9 beaivvi eret háldogiddagasa geažil. Son ferte maid máksit 3000 ruvnno áššegoluid ovddas.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK