Mintes "veiviseren"

– Hva Áillohaš har betydd for samene, spør du om?

– Jo det skal jeg si deg, han var vår døråpner til resten av verden, sier kunstner Ingunn Utsi.

Utsi var en av de rundt 70 som hadde samlet seg til minnemarkeringen av den finskfødte samiske kunstneren, Nils-Aslak Valkeapää, i Manndalen.

(Artikkelen fortsetter under)

– At det stadig dukker opp nye samiske kunstnere er et direkte resultat av hans arbeid. Hadde ikke Áillohaš gått opp denne stien, ville ikke samisk kunst hatt det fotfestet det i dag har. Det var han som ryddet av veien slik at det skulle bli lettere for oss andre å følge etter, fortsetter kunstner Ingunn Utsi.

Tidlig død

Nils-Aslak Valkeapää døde 26. november 2001 i Esbo i Sør-Finland, 58 år gammel. Han var da på vei hjem fra en diktfestival i Japan, og hadde lagt seg for å hvile. Han ble funnet død i sengen.

I løpet av sine 58 år rakk han å gjøre stor kunst, og vant blandt annet som første av samisk etnisitet Nordisk Råds litteraturpris i 1991, for diktboken "Solen, min far". Etter som han ble mer kjent for kunstverkene sine reiste han verden rundt, nærmest som en forkynner av den samiske kulturen, og som en representant for hele det samiske folk.

LES OGSÅ: Nordkalotten sørger over Valkeapää

LES OGSÅ: Mangel på kunnskap eller interesse?

LES OGSÅ: Valkeapääs bortgang oversett

LES OGSÅ: Nils-Aslak Valkeapää

Bredt program

Det var stiftelesen "Lásságámmi" som arrangerte gårsdagens minnemarkeringen i Manndalen. Stiftelsen ble opprettet etter Valkeapääs død i 2001, og er ment som en organisasjon som skal forvalte hans åndsverk.

LES OGSÅ: Markerer 70-årsdag

LES OGSÅ: Enontekiö vil markere sin store sønn

LES OGSÅ: – Vi fikk en unik skatt

I minnemarkeringen, inngikk en minnestund ved Áillohaš sitt gravsted i Birtavarre, etterfulgt av et seminar med innblikk i hans kunstneriske virke, samt åpning av en retrospektiv utstilling. Til slutt sto middag i avdøde Áillohaš sitt eget hjem, Lásságámmi, på programmet.

Det var duket for mange gode samtaler, og blandt de som var kommet for å hedre Áillohaš sitt minne var hans egen niese, Lisa Valkeapää. Hun minnes sin avdøde onkel som en stor inspirator.

– Onkel var mitt store forbilde på mange måter. Ikke bare inspirerte han meg til å selv begynne å male og eksperimentere med farger, det var også han som oppfordret meg til å alltid være rakrygget, og tøre å være meg selv sier Valkeapää.

– Denne arven forsøker jeg nå å videreføre til min egen datter, avslutter Valkeapää.