Hopp til innhold

Ailis koffert var borte i fire år – så dukket bagasjen opp på finn.no

Aili fikk aldri tilbake kofferten etter å ha sjekket den inn på flyplassen. Så dukket den opp for salg.

kofta Aili mistet

I flere år var Ailis kofte sporløst forsvunnet.

Foto: Ida Emilie Lindseth

Loga sámegillii.

I 2019 reiste Aili Guttorm (31) med et Norwegian-fly mellom Oslo og Tromsø.

Hun skulle innom flere byer og arrangementer den uka.

På den tiden var Aili både sametingsrepresentant for det politiske partiet Norske Samers Riksforbund (NSR), og festivalleder for den samiske festivalen Márkomeannu.

I begge jobbene var hun en synlig representant for det samiske, og hadde ofte på seg kofta.

Aili Guttorm

Aili har ofte på seg kofta i jobbsammenheng, sånn som her, utenfor Sametinget.

Foto: Marion Aslaksen Ravna

Derfor hadde hun mer sølv og koftepynt i kofferten enn ellers.

Desperat jakt

I den innsjekkede bagasjen hadde hun tretten søljer, to koftebelter, kommager, silkesjal og en samisk kofte. I tillegg hadde hun med seg hverdagsklær og sminke.

Innhold med en verdi på rundt 95.000 kroner.

Aili landet trygt på Tromsø lufthavn, men det gjorde ikke kofferten.

– Jeg var ikke så bekymret i starten. Jeg tenkte at kofferten var glemt igjen i Oslo, og at den ville bli sendt med neste fly nordover, forteller Aili.

Men meldingen om at kofferten kunne hentes kom aldri.

Har du noen gang mistet bagasjen på reise?

Aili ringte stadig Norwegian og flyplassene i Tromsø og Oslo, i tillegg til mange besøk hos serviceskrankene.

– Jeg lette mye det første året, både i innlands- og utenlandsavdelingene, men til slutt måtte jeg bare gi opp, sier Aili.

Kofta var sydd spesielt til henne. Hun anså til slutt den arvede kofta og sølvet som tapt etter ett års leting.

Annonsen som sjokkerte

En februardag i år får Aili en melding fra en venn.

Da hadde kofferten vært sporløst forsvunnet i nærmere fire år.

– Jeg ble sjokkert da jeg så annonsen, forteller Aili.

12. feb., 21:12

Ole-Henrik:Heia! Meget mulig dette er helt feil, men jeg fikk opp en annonse på Finn. Etter mitt minne så lignet det helt sykt på ting jeg har sett på deg før. Mistet ikke du en koffert med kofta og koftetilbehør for en stund tilbake?
Ole-Henrik:

12. feb., 21:42

Aili:What!! Det der er mitt.
Aili:Helt sykt!
Ole-Henrik:Seriøst, helt sykt!
Aili:Ja, oh shit... Hva skal jeg gjøre nå mon tro?
Ole-Henrik:Altså det der må jo være stjålne gjenstander?
Aili:Ja, jeg kontakter politiet. Kofferten må jo ha blitt stjelt.
Aili:Takk for at du sendte meg dette!

Totalt 80 bilder var lagt ut av Ailis forsvunne kofte, søljer, smykker, veske og belter.

Prislappen var på 39.500 kroner.

kofte
kofte
søljer
belte
kommager
smykke
horn
sølje juhls
stor sølje
veske

– Det første som slo meg, var at selgeren måtte ha stjålet tingene mine for flere år siden, så jeg anmeldte vedkommende, sier Aili.

Kappløpet om sølvet

Aili fikk beskjed om å ikke ta kontakt med selgeren mens politiet etterforsket saken.

Det stresset henne.

På annonsen var det flere interesserte kjøpere, samtidig som annonsebildene ble delt i salgsgrupper på Facebook.

Å tenke på at en fremmed skulle ha på seg hennes kofte, konfirmasjonssøljer og arvegods gjorde vondt.

Aili så seg nødt til å kjøpe tilbake sine egne ting.

Selgeren ga henne 4.500 kroner i avslag, og Aili fikk en pris på 35.000 kroner.

– Jeg kjøpte selvfølgelig alt som var mitt tilbake, med god hjelp av mamma. Det er litt ironisk at hun måtte betale for konfirmasjonsgavene mine for andre gang, sier Aili.

Aili kjøpet tilbake sitt eget

På Ailis seng ligger kofta og søljene hun kjøpte tilbake fra annonseselgeren.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Lovlig salg

Selgeren hadde kjøpt alt i januar 2023 på en politiauksjon holdt av Staddsalg.

De har ulike hittegodsauksjoner i Norge.

NRK har vært i kontakt med selgeren på FINN som ikke ønsker å uttale seg i saken, men får bekreftet annonsen og salget.

Aili fikk innsyn i kvitteringen fra hittegodskjøpet hos politiet.

Kort tid etter avsluttet politiet etterforskningen og saken ble henlagt.

– Etter at hittegods har vært hos politiet i tre måneder selges det videre, og da er den nye kjøperen eier av gjenstandene, forklarer Karl-Vidar Solberg, politistasjonssjef ved Ullensaker politistasjon.

Hvor gikk det galt?

Hvordan havnet Ailis eiendeler på hittegods selv om hun etterspurte disse i flere år?

Det har ikke flyselskapet Norwegian et klart svar på.

Flyselskapene har ansvar for innsjekket bagasje, mens de lokale hittegodskontorene på flyplassene har ansvar for gjenglemte gjenstander og kofferter.

NRK forklarer

Hvor ofte skjer slikt?

Hvor ofte skjer slikt?

Hva betyr hittegods?

Definisjonen av hittegods er en ting som eieren har mistet og så har noen funnet denne og levert den hos et hittegodskontor.

Hvor ofte skjer slikt?

Hvordan havner hittegods på flyplassen hos politiet?

I følge Avinor tar hittegodskontoret på flyplassen vare på gjenglemte ting og oppbevarer dem i tre måneder.

Deretter selges gjenstandene til Fretex eller leveres til politiets hittegodskontor.

Hvor ofte skjer slikt?

Hvor mange ting glemmes på Gardermoen?

ISS Facility Services drifter hittegodskontoret på Gardermoen på oppdrag for Avinor.

I 2019, samme år som Aili mistet sin bagasje, registrerte de litt over 60.000 gjenglemte gjenstander på Gardermoen.

Hvor ofte skjer slikt?

Hvor mange henter sine glemte ting?

66 prosent av alt som er glemt på Gardermoen blir ikke hentet eller gjenforent med sin eier.

I 2019 var dette rundt 40.000 ting eller gjenstander, som da havnet på Fretex eller hos politiet.

Vet ikke hva som har skjedd

Hittegodsavdelingen ved Oslo lufthavn driftes av ISS Facility Services på vegne av Avinor.

De kan ikke svare på om Ailis koffert har vært innom dem eller hvorfor den havnet på auksjon.

Det er vanskelig å si hvor det gikk galt her, sier driftssjef Anna Westbye, som understreker at Ailis sak er lei å høre om.

Bagasje

Hvert år havner gjenglemt bagasje hos hittegods. Bildet er brukt som illustrasjon.

Illustrasjon: ISMAIL BURAK AKKAN / NRK

Westbye påpeker at hittegodsavdelingen jobber ut ifra et system, MissingX, hvor folk kan melde inn tapte gjenstander.

Her prøver de å matche gjenstandene med eiernes opplysninger.

Aili sier at hun aldri har hørt om dette registeret, selv om hun gjentatte ganger spurte om hjelp på flyplassene.

– Etter tre måneder hos hittegodset blir gjenstandene videresendt til politiet, opplyser Westby i en e-post.

Ingen erstatning for søljer

Aili Guttorm hadde reiseforsikring gjennom Gjensidige forsikring, og sendte inn et krav i 2020 etter å ha lett etter kofferten i nærmere ett år.

De mest personlige og dyreste tingene som hun hadde arvet eller fått i konfirmasjonsgave, fikk hun ingenting igjen for.

– Jeg fikk penger fra forsikringen for pudder, ansiktsskrubb og treningstights, men ingenting for det som faktisk var kjipest å miste, sier Aili.

utklipp fra erstatningskravet til Aili

Aili fikk tilbake erstatning for diverse gjenstander, men ingenting for sølvet. Bildet viser kun deler av eiendelene Aili hadde i kofferten.

Foto: SKJERMDUMP / PRIVAT

Line Marcelius jobber som kommunikasjonssjef for Gjensidige, og ber reisende være oppmerksom på hva som gjelder i forskriften i reiseforsikringen.

Vi dekker ikke smykker, som for eksempel søljer eller horn, om dette er sendt med innsjekket bagasje og forsvinner, opplyser Marcelius.

Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Line Marcelius

Kommunikasjonssjef i Gjensidige, Line Marcelius, oppfordrer alle med reiseforsikring å sette seg inn i hva forsikringsselskapet dekker, og ikke.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Selv om Aili ikke fikk tilbake noe for smykkene, søljene og beltene hun hadde med seg i kofferten, dekket forsikringsselskapet kofta med 7000 kr.

– En kofte eller en bunad anser vi som et plagg, og kan derfor dekkes av reiseforsikringen. Dette gjelder så lenge den ikke overskrider makssummen for en gjenstand på 40.000 kr, sier kommunikasjonssjefen i Gjensidige.

kofta Aili mistet

Aili viser frem kofta, som hun fikk erstatning for fra forsikringsselskapet.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

På sin egen reise

Nøyaktig hvor Ailis koffert har vært, er vanskelig å si med sikkerhet.

Sannsynligvis har kofferten tilbrakt over tre år hos enten flyselskapet eller hittegodskontoret på Gardermoen, før den har blitt overlevert til politiet.

Etter rundt tre måneder hos politiet, er kofferten på auksjon i Ullensaker, hvor den blir kjøpt opp av en dame.

Den blir så tatt med hjem, avbildet og annonsert til salgs på finn.no.

Deretter får Aili vite om FINN-annonsen via en venn.

Nærmere fire år etter at kofferten forsvant er tingene endelig tilbake hos sin opprinnelige eier Aili, som måtte betale 35.000 kroner for å få dem tilbake.

Hun er skuffet over opplevelsen med Norwegian og i serviceskrankene.

– Å måtte kjøpe tilbake noe som er mitt, uten at det er jeg selv som mistet det, er kanskje det sykeste jeg har gjort. Jeg opplever ikke at hittegodset eller flyselskapet hjalp meg i prosessen overhodet, men nå skal jeg aldri sende søljene med innsjekket bagasje igjen, forteller Aili.

Dette bør du tenke på

Dersom du vil unngå å havne i samme situasjon som Aili, har Line Marcelius i Gjensidige noen anbefalinger:

– En reiseforsikring er alltid viktig å ha, og vel så viktig å sette seg inn i. Før en reise burde du lese deg opp på hva forsikringen dekker dersom kofferten din blir borte, sier Marcelius.

Hun anbefaler også å ha det dyreste i håndbagasjen slik at du har full kontroll over det du eier.

– Dyre gjenstander som klokker, sølv og høyttaler burde man ta med i håndbagasjen, sier hun.

Men om du, som Aili, har mye du få med deg på flyet, finnes det forsikringer for det og.

– Det er mulig å tegne en verdigjenstandsforsikring for ting man er ekstra redd for. Flere gjør det med bunaden sin.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK