Hopp til innhold

Vil ikke svare

Aili Keskitalo vil ikke svare på om hun er klar til å ta over ledelsen av Sametinget hvis Egil Olli skulle gå av som president på neste plenumsmøte.

Egil Olli og Aili Keskitalo
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Sametinget må ha styring, og jeg er sikker på at det vil være styring på Sametinget også etter neste plenumsmøte. Det skal det ikke være tvil om.

– Hvem skal styre da?

– Det må du ikke spørre meg om. Arbeiderpartiet har gått i et mindretallsråd med lovnader om et godt samarbeid med de andre grupperingene på Sametinget. Det syns jeg ikke dem har maktet å gjøre i behandlingen av institusjonsmeldingen , svarer parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo.

HØR: Aili Keskitalo vil ikke svare

GULDAL: Aili Kerskitalo ii dáhto njulget

Turbulent ting

Hun gikk av som president i fjor høst, etter at NSR mistet flertallet på grunn av samarbeidsbrudd med enkeltmannspartiet "Samer bosatt i sør".

Da dannet Arbeiderpartiet et mindretallsregjering, og Egil Olli ble president.

Nå, et år etter, har Olli varslet at han går av som president , hvis institusjonsmeldingen ikke blir vedtatt på neste plenusmøte.

– Merkelig arbeidsmåte

– Jeg syns det er merkelig av Egil Olli å komme med trusler og stille kabinettspørsmål på en pressekonferanse, fire uker før plenumsmøte, sier Keskitalo.

Hun mener at Olli har nok tid til å få et flertall for sitt forslag, selv om NSR ikke vil støtte rådets institusjonsmelding. For NSR holder på sitt, når det gjelder institusjonsmeldingen.

– Vi har sagt at den må på høring før plenum kan ta stilling til den, og det holder vi fast ved, sier Keskitalo.

LES OGSÅ: Bråk om samiske institusjoner

– Hva vil NSR gjøre hvis Olli trekker seg på neste plenumsmøte?

– Det er umulig for meg å spekulere i hva som kan skje om fire uker. Sametingsrådet har selv skapt denne situasjonen ved å stille et ultimatum, og hvis dem ønsker å få gjennomslag for sin egen politikk, må dem jobbe for å danne et flertall for det, svarer Keskitalo.

LES OGSÅ: – Ap kan ikke tvinge oss til å godta noe vi er uenig i

Korte nyheter

  • Ájggu sáme oahppofálaldagáv nannit

    Bierjjedagá almot ráddidus ådå stuorradiggediedádusáv sáme giela, kultuvra ja sebrudagá birra.

    Oajvveássje danna l sihkarasstet sáme mánájda buorep sámegielåhpadusáv ja nuoges sámegielåhpadiddjijt.

    Dán ådå diedádusán aj vuostasj bále tjielggiduvvá man garrasit sáme æjgáda ietja hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås Vuonav miehtáj, ja jut ållo sáme máná e oattjo sámegielåhpadusáv majt siján lulun riektá oadtjot.

    Vuona máhttoministar Tonje Brenna ájggu ådå diedádusájn dilev buoredit.

    – Ráddidus sihtá sihkarasstet jut ienep máná oadtju sámemánájgárde fálaldagáv, ja jut ienep sáme máná válljiji sámegielåhpadusáv skåvlån. Lulun ájnas jut ienep sámemáná sámegielav låhki joarkkaskåvlån, vaj ienebut de aj lulun bessat sáme åhpadiddje oahppuj, ja besalulun aj ietjá sáme oahpojt válljit, javllá Brenna.

    Sån la dudálasj gå Sámedikken l ássjev hiebadam.

    – Náv de lulujma nannit sáme gielajt ja sáme identitiehtav. Lav ávon gå Sámedikkijn li avtan mielan danna gåktu dálásj dille la. Dálla máhttep aktan dajt vánesvuodajt njuolggigoahtet ja dajt dárbojt vuorodit ma li åhpadussuorgen, javllá Brenna.

    Sámedikke mielas la ájnas jut Stuorradikke diedádusán dálla vijmak tjielggiduvvá makkir duohta dille sáme familjajda la Vuonav miehtáj, gå hæhttuji rahtjat sámegielåhpadusá åvdås.

    Dálla gå ráddidus aj la dádjadam gåktu dille duodaj la, de la máhttelis njuolggitjit dilev, miejnni Sámedikkepresidænnta Silje Karine Muotka.

    – Dálla l doajvvo jut sjaddá almma tjuovvolibme ja Sámedikke ulmme la jut sáme æjgáda ja sáme máná e galga rahtjat juohkka jage, ja vargga biejves bæjvváj dav sihkarasstet mij la mánáj rievtesvuohta åhpadusláhkaj, duola degu buorre sámegielåhpadus, javllá sån.

    Muotka aj dættot stuorradiggediedádus diedon galggá konkrehta dåjmajn tjuovvoluvvat, vaj sámemánáj oahppofálaldahka buorrán ja vaj sáme åhpadiddjij låhko lassán.

    – Dát aj diedon ævtot vil ienep økonomijjalasj fámojt ja ålo ietjá dåjmajt gå diedádus galggá tjuovvoluvvat, javllá sån.

    Silje Karine Muotka (NSR) og Tonje Brenna (Ap)
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Luossabiepmangielddus suhttada eamiálbmotjoavkku

    Wei Wai Kum First Nation jođiheaddji Chris Roberts lea jámas suhttan go Kanáda áigu giddet dan 15 luossabiepmahaga, mat leat Discovery Islands guovllus British Columbias, čállá Intrafish.

    Roberts gáibida, ahte guolástusministtar Joyce Murray biddjošii eret doaimmastis, ja ahte stáhtaministtar Justin Trudeau su sadjái bijašii Marc Miller:a.

    Guolástusministtar Murray dieđihii luossabiepmahagaid giddemis guovvamánu gaskkamuttos, čállá The Fish Site.

    Luossašaddadeapmi lea stuorra riikogaskaoapmin Kanádas. Eará eamiálbmotjoavkkut leat máŋga jagi vuostálastán ealáhusa. Sii oaivvildit luossašaddadeapmi nuoskkida luonddu ja bilida eamiluosa ovddas (čájáhusgovva).

    Marine Harvest`lakseoppdrettsanlegg i Vancouver Island, BC.
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Australias urfolk skal anerkjennes i grunnloven

    Australias statsminister Anthony Albanese har skissert detaljer om en foreslått folkeavstemning, som skal holdes senere i år med sikte på å gi anerkjennelse i grunnloven til landets urbefolkning.

    Aboriginal- og Torres Strait Islander-folket, som representerer omtrent 3,8 prosent av Australias befolkning, er foreløpig ikke nevnt i grunnloven, opplyser Aljazeera.

    I 122 år har Australias grunnleggende dokument unnlatt å anerkjenne urbefolkningssamfunn og deres mer enn 65.000 år med kontinuerlig forbindelse til landet.

    Loga sámegillii

    Australske aboriginer.
    Foto: RYAN REMIORZ / AP