Hopp til innhold

Aili har alltid drømt om å bli popartist – Det har hun jobbet for hele livet

Selv om millioner så Aili Kathrine Wergeland Teigmos (23) coversang på YouTube, ble ikke solokarrieren servert på et sølvfat. Den måtte hun jobbe for.

Nærbilde av Aili med sølje på.

DRØMMEN: Barndomsdrømmen til Aili var å bli artist. Det har hun jobbet for hele livet.

Foto: JUNE BJORNBACK / JUNE BJORNBACK

Det siste året har hver eneste av Ailis sanger konkurrert med de beste om å bli månedens Urbi. Denne gangen vant hun, og det unner vi henne.

Dette er nemlig en karrierer Aili har jobbet mot siden hun var barn.

NRK URBI

Det som ikke blir fortalt

Historien starter med fortellingen NRK Sápmi har fortalt mange ganger allerede. Den om jenta fra Karasjok som målbandt millioner med en coversang på YouTube.

Videoen målbandt også de Østerrikske produsentene Darius og Finley, som tok kontakt med Aili og ville ha henne med på sangen «World’s Crashing Down».

– Det er min første sang. Det er rart å tenke på. Den har jo over 2 millioner streams nå og det er min første låt, sier Aili.

Det som ikke fortelles i denne historien, er alt det som kommer før musikkvideoen på YouTube. Mange timer med øving og mange år med sang og dans på kulturskolen i Karasjok.

– Jaaa! Mange, mange år, sier en entusiastisk Aili.

Solo, men ikke alene

Det var også da Aili begynte å lage egen musikk. Det var mye hun måtte lære seg og det gikk ganske tregt i starten, ifølge henne selv.

– Jeg ga vel ut en sang i året. På en måte er jeg jo glad for at jeg brukte så lang tid. For jeg ville jo være fornøyd, istedenfor å bare fylle opp listene, forteller Aili.

Aili Teigmo

GIKK TREGT: Aili brukte lang tid på å skrive sanger i begynnelsen

Foto: Benjamin Dyrdal

Hun var klar på hvordan hun ønsket at fremtiden hennes skulle bli. Hun hadde satt sine mål. De har hun selvfølgelig ikke nådd helt alene.

Jeg har selvfølgelig fått mye hjelp og støtte fra de rundt meg og samiske artister. Jeg synes samiske artister er spesielt flinke til å støtte opp om og hjelpe hverandre. Det er i hvert fall det jeg opplever, sier Aili.

Hun legger kjapt til at hun har fått mye hjelp fra mentorene på skolen i Lillehammer også. Det er en låtskriverskole og hun sier den ga henne mer selvtillit.

– Jeg ville forbedre skrivingen min, så jeg begynte på skolen. Jeg har lært så mye av mentorene der og er så takknemlig, sier Aili.

«Seaside» blir født

Skolen hun snakker om, er Lillehammer Institute of Music Production (LIMPI). Det er også der månedens Urbi «Seaside» ble til.

– Jeg og vennene mine på skolen skulle lage en sommerlåt. Først kom gitarmelodien, også begynte Jostein å plystre. Det måtte vi jo bare ha med, sier Aili med et glis.

Aili Kathrine Wergeland Teigmo. Promobilde for sangen Thin Ice.

ETTER SKOLEN: Etter skolen har Aili gitt ut flere sanger. Hun virker mye mer selvsikker på disse.

Foto: Bala Radhakrishnan

Sangen er jo egentlig en litt trist sommerlåt. Den handler om å si farvel til sommerflørten.

– Hehe, det er en slutten av sommeren låt. Vi gjør oss klar til når vi må vinke hadet til sommerflørten. Eller, jeg håper jo at ikke alle må gjøre det, ler Aili.

Sangen ble tatt vare på, slik at Aili kunne jobbe mer med den og gi den ut senere.

Nå, eller aldri

I vinter satt Aili hjemme i Karasjok. Hun hadde gitt ut noen sanger i løpet av 2020 sammen med produsenten Vegard Magndal, som også var med å skrev «Seaside».

– Vi hadde planer om å gi ut «Seaside», men vi klarte aldri å bli helt ferdig med den. Vi hadde gitt litt opp, forteller Aili.

Nærbilde av artisten Aili.

GA NESTEN OPP: Aili hadde nesten gitt opp å få gitt ut «Seaside».

Foto: Kai Chen / Kai Chen

Men så følte hun at hun måtte prøve en gang til, fortsetter Aili. Hun sendte sangen til et plateselskap, eller label som det kalles, i Sverige som hun visste at noen av hennes venner brukte.

– Jeg fikk svar dagen etter. De sa at vi bare må gjøre noe med den her sangen, forteller Aili entusiastisk.

Produsentene på Trysil

På Trysil sitter produsentene Martin Bråten og Christopher Åsheim, eller Braaten & Chrit Leaf. De fikk en demo fra det svenske labelet Loudkult.

– Vi fikk en demo fra labelet vårt i Sverige. Også viser det seg at det er ei norsk jente som har sendt det inn, forteller Braaten.

Pressebilde av produsentene Braaten & Chrit Leaf.

PRODUSENTENE: Trysil produsentene Braaten & Chrit Leaf har troe på Aili. De forteller at hun kan nå langt med den innstillingen hun har.

Foto: Alva Thylén / Alva Thylén

Slike selskap, som Loudkult, får tilsendt låter fra vokalister og låtskrivere. Så finner de produsenter som passer og sender låtene videre til dem.

– Vi satt her og hørte på og bare tenkte «fy f.., det her er bra!». Plystringa tiltrakk meg, også refrenget. Synes jeg ser noen på stranda står og vinker, sier Chrit Leaf.

Hør den nyeste samiske musikken her:

De ringte sjefen sin i Sverige for å høre hvem som synger på sangen. Det var nemlig en kraftfull stemme de likte godt. Det skulle vise seg å være ei jente fra Norge ved navn Aili.

Det kommer mer

Braaten & Chrit Leaf fikk kontakt med Aili og ba henne komme til studioet i Trysil.

– Det er jo fire timer å komme seg dit, så jeg sa at da må vi prøve å lage noe mer, sier Aili.

Aili Kathrine Wergeland Teigmo, som går under artistnavnet Aili.

LOVER MER: Aili sier de har produsert flere låter på Trysil. Kanskje kommer det noe på samisk også.

Foto: Kai Chen / Kai Chen

Som sagt, så gjort. Det ble faktisk til flere sanger, skal vi tro dem. Da Aili og Chrit Leaf var på besøk i Valvi, ble det også nevnt at Aili synger på samisk i en av sangene.

– Det gikk litt sakte i en av sangene og ingenting passa. Jeg tenkte at «jeg joiker» og sa til dem at vi prøver noe samisk. Det ble så kult, forteller Aili.

Det er ganske spesielt for Aili, for hun har prøvd å skrive på samisk mange ganger. Hun klarer ikke helt å forklare hvorfor hun mislyktes.

– Det kan være at jeg har vært litt redd. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge, og jeg har prøvd mange ganger, men det her er første gangen det har fungert, forteller Aili.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK