Hopp til innhold

Adveantakaleandar 22.12. Juovlaerttet

Dán jagáš kaleandara lea Beate Heide buvttadan NRK Sápmái.

Juovlaerttet

Juovlaerttet – ad libitum

Foto: Beate Heide

Spiidneerttet lea jur dál bivnnuheamos ruohtaeahketgaskabeaivi, badjel 60% Norggas válljejit dan. Spiidneerttetgolahus juovlaáiggi Norggas lea sullii 3 millijovnna kilo. Guhtes jáhkká ahte lea dušše soađi mannjel ahte juovlaerttet lea leamaš juovlajiellan, sus gal lea boastut. Spiidneerttet lei dehálaš vel dalle dolin dálveoaffariidda ovdaristagašvuođaáiggis. Norrøna oskkus binnát Særimne-nammasaš spiinnis borroje beaivválaččat, ja dađi mielde go dávttit čuohppaluvvoje borrama várás, seammá johtilit ođđa dávttit šadde sadjái. Dáru sátni ribbe lea oaniduvvon ja mearkkaša ommana sinne basson spiidneerttegat. Jos sávzaerttegat leat sáhkan, de lea dábáleamos gohčodit dan pinnekjøtt dárogillii, mii lea boahkkeerttet sávzzas.

Beate Heide

Dán jagáš kaleandara lea Beate Heide buvttadan NRK Sápmái.

Foto: Privat

Smirron spiidneerttetnáhkki lea hearvámus. Meinestuvvat dainna leat máŋgga goanstta. Máŋga beaivvi ovdagihtii verte váldit erttega jiekŋudanbovssas, ja válbmet dan sálttiin ja máistagiiguin vai máistu geargá mannat birgui, ja diktit dan orrut galmmihanskábes náhkkebeali vulos. De galgá bassojuvvot náhkkebeali bajás ja tallearkka dan vuolis vai vuodja beassá golgat eret. Ja muitte val, gávdno sierrá heahtetelefovdna lihkohis ja vuollánan málisteddjiide, jos erttetnáhkki ii leat nu smierus ja smiehcalágan go háliidat. Telefovdnavástideddjiide gal lea bargu doarvái lotkkiidahttit vártnuhis málisteddjiid.

Spiidneerttet guossuhuvvo suovrá ja njálgá lassebiepmuin – ad libitum. Daid gaskkas leat suvrragálla, ruksesgálla dege ruovssutgálla. Muđui leat medistermárffit, juovlamárffit, sossisserrat, medistergáhkut, jokŋameastu, basson eahppelvanccat, viskkonat ja budeahtat, visot dehálaččat. Muhto dáidá sovsa lea deháleamos. Sáhttá leahkit vuodjasovsa reidejuvvon erttetvuojas masa leat lasihuvvon máistolasáhusat dego gaskkasmuorjjit dege joŋat, ruksesviidni, gáicavuostá dege iežá máistagat ja máistolasáhusat mat leat dehálaččat iešguđet veaga juovlaávdugasvuhtii.

Korte nyheter

  • Åarjelsaemien healsoeviermie orre åejvie åådtjeme

    Måantan Åarjelsaemien healsoeviermie sijjen jaepietjåanghkoem Tråantesne utnin.

    Dellie nænnoestin Johan Inge Greff Åarjelsaemien healsoeviermien orre åejvie sjædta.

  • Planen om nye erstatningsbygg er satt på vent

    Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern.

    Likevel ser vi at Helse Nord bygger ned. Blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved de distriktspsykiatriske sentrene i Troms og Finnmark, og det er liten fremdrift i arbeidet med å bygge et nytt UNN-Åsgård for pasienter innen psykisk helsevern og rus, sier Erlend Svardal Bøe (H) i helse- og omsorgskomiteen under Stortingets spørretime i dag.

    – Nye erstatningsbygg for UNN Åsgård er en prioritet på planen over fremtidige investeringer i Helse Nord, sier Jan Christian Vestre (A), helse- og omsorgsminister.

    På grunn av økonomiske utfordringer er dette prosjektet satt på vent.

    Styret i Helse Nord har godkjent å etablere et midlertidig modulbygg på Åsgård for å øke kapasiteten. De har også satt av midler til vedlikehold av byggene på Åsgård, for å redusere driftsrisikoen fram til et nybygg blir realisert, sier Vestre.

    UNN Åsgård
    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK
  • Mener totalmengden av tapt areal er for stor

    Planen med mengden av nedbygging framover i tillegg til mengden areal som allerede er bygd ned er alt for stor, sier Andreas Bjelland Eriksen (A), klima- og miljøminister under Stortingets spørretime i dag.

    – Mitt mål er ikke først å fremst å stoppe det gjennom å sette ned foten. Vi skal legge til rette for at vi fremdeles kan ha utvikling av lokalsamfunnene våre, men på en måte som sikrer naturen og dermed planlegge på en måte som sørger for at vi tar vare på den naturen vi har, sier Eriksen.

    Sofie Marhaug (R) i energi- og miljøkomiteen stiller seg kritisk til målet å fortsette utbygging mens man tar vare på naturen, og viser til Miljødirektorates rapport som viser at tapet av areal i utbyggingsplanene framover er like stort som landets 100 største innsjøer.

    – Det er en politisk livsløgn at det går ann å ta vare på naturen samtidig som vi bygger den ned, sier Marhaug.